Attac

I dagens verden er Attac et tema som har skapt mye interesse og debatt. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Attac vært gjenstand for studier og forskning av eksperter innen ulike disipliner. Dens innvirkning på samfunnet, kulturen og økonomien har vært betydelig, og dens innflytelse har spredt seg globalt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Attac, fra dens utvikling over tid til dens implikasjoner i den moderne verden. Vi vil analysere betydningen og reflektere over dens relevans i den nåværende konteksten, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon om dette emnet.

Attac
Stiftet3. juni 1998
HovedkontorParis
StyrelederGeneviève Azam
MedlemskapTax Justice Network
FormålPolitiker[1]
UtmerkelserSofieprisen
Grunnlegger(e)Bernard Cassen, Ignacio Ramonet
Antall medlemmercirka 90 000
Nettstedwww.attac.org (en) (2017)

Association pour la taxation des transactions financière et l’aide aux citoyens (Attac)[2] er en internasjonal organisasjon som har som hovedmål å innføre skatt på valutatransaksjoner. Attac har avdelinger i over 40 stater.[3] Organisasjonen er partipolitisk uavhengig, men samtidig assosiert med den politiske venstresiden.[4]

Historie

Attac ble grunnlagt i Frankrike i 1998 etter at den franske avisen Le Monde diplomatique oppfordret til å skape en organisasjon som skulle arbeide for å innføre en skatt på valutatransaksjoner, kalt Tobin-skatt. Initiativtakernes mål var å legge en demper på valutaspekulasjon som de hevdet gjorde finansmarkedene ustabile og som de anså førte til økonomiske kriser. Sympatisørene av Attac anså at økonomiske kriser hadde valutaspekulasjon som hovedårsak, og at disse krisene førte til at millioner av mennesker er blitt tvunget inn i arbeidsløshet og fattigdom. Tobin-skatt ble for Attac en symbolsak for arbeidet mot liberalisering og for stabilisering av de globale finansmarkedene. Attac ble grunnlagt for å jobbe for det organisasjonen anså var en mer demokratisk og rettferdig verdensøkonomi.

Attacs motto er «en annen verden er mulig». Den har som politisk mål en mer rettferdig og demokratisk verden. Attac mener nyliberalistisk politikk er dominerende og bør erstattes med en annen politikk som de mener vil legge større vekt på menneskelige enn økonomiske hensyn.

Tobin-skatt betegner en avgift på valutatransaksjoner foreslått av Tobin 1978. Den ble i 1990-årene lansert av mange som et mottrekk mot globaliseringen av økonomien, bl.a. ble den kontroversielle aksjonen ATTAC dannet med dette formål for øye. Avgiften, som tenkes å kunne ligge på 0,1 til 1 %, skal taes ut hver gang en transaksjon krysser en nasjonal grense. Tilhengerne mener at Tobin-skatten vil kunne stabilisere verdens valutamarkeder og øke regjeringenes økonomisk-politiske uavhengighet ved å gjøre kortsiktige plasseringer som baserer seg på små forandringer i valutakursene ulønnsomme. Inntektene skulle kunne brukes til fordel for utviklingsland.

Politikk

Attac kritiserer økonomisk globalisering og det de oppfatter som konsekvensene av nyliberalistisk politikk. Ifølge Attac er økonomisk liberalisering, frihandel og privatisering ikke en nødvendig og naturlig politisk utvikling for et land. Organisasjonen regner verdensøkonomien som grunnleggende urettferdig og at det økonomiske systemet fører til at det kanaliseres mer ressurser fra den fattige til den rike verden enn omvendt. Kampsakene til organisasjonen tilpasses nasjonale og lokale forhold, samtidig som virksomheten koordineres gjennom et globalt samarbeid.

Attacs krav om skatt på finanstransaksjoner ble 28. september 2011 lansert av EU-kommisjonen og fikk støtte fra den rødgrønne norske regjeringen.[5]

Attacs hovedmål, beskatning av valutatransaksjoner har høstet kritikk. Først og fremst fordi slik beskatning vil legge en demper på fri flyt av valuta på tvers av landegrensene. Dette kan i sin tur redusere mulighetene for økonomiske investeringer i fattige land.[6]

Attac Norge

Etter oppstarten i Frankrike spredte organisasjonen seg raskt til å bli en internasjonal nettverksorganisasjon. Attac Norge ble startet opp 2001, og sluttet seg da til Attacs internasjonale plattform. I denne framheves blant annet arbeidet for skatt på valutatransaksjoner, gjeldsslette, avvikling av skatteparadiser og arbeid for et mer rettferdig, globalt handelsregime hvor handel også skal komme de svakeste til gode. Forandringene i verdenssituasjonen etter 11. september og ‘bushismen’ har også gjort arbeid mot krig sentralt, spesielt å hindre at krig benyttes som et virkemiddel for å sikre økonomiske og geopolitiske interesser. I de siste årene har Attac Norge dessuten jobbet mot skatteparadiser, privatisering av offentlige tjenester og mot New Public Management. Attac Norge samarbeider med andre politiske organisasjoner og fagforeninger. Attac Norge har kontorer sammen med flere andre organisasjoner i Solidaritetshuset i Oslo.

Ledere i Attac Norge

Organisasjonen ledes av Hege Skarrud.[trenger referanse]

Tidligere ledere for Attac Norge:

Referanser

  1. ^ (på he, en, ar) National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987007307686205171, Wikidata Q106509962, https://www.nli.org.il/he/research-and-teach/catalogs/authorities 
  2. ^ «Historie». Arkivert fra originalen 6. juni 2014. Besøkt 5. juni 2014. 
  3. ^ attac.no Attac-internasjonalt
  4. ^ «Attacs bredde - Kultur - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. Besøkt 13. oktober 2015. 
  5. ^ http://klassekampen.no/59359/article/item/null/vil-ha-robin-hoodskatt
  6. ^ Motattac Arkivert 17. mai 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker