Lago di Nemi

I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Lago di Nemi, fra dets opprinnelse og utvikling til dets innvirkning på dagens samfunn. Lago di Nemi er et tema som har skapt stor interesse og debatt i ulike miljøer, enten det er på det akademiske, sosiale eller faglige området. Gjennom årene har Lago di Nemi vært gjenstand for flere undersøkelser og studier som har bidratt til å utvide vår kunnskap om dette temaet. Videre gjør dens relevans i dag det til et tema av stor betydning for å forstå verden vi lever i. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj alle relevante aspekter av Lago di Nemi og dens innflytelse på hverdagen vår.

Lago di Nemi
Nemisjøen
Innsjøen med omgivelser
LandItalia
Areal 1,67 km²
Høyde 325 moh.
Dybde33 m (maks)
Posisjon
Kart
Lago di Nemi
41°42′44″N 12°42′09″Ø
Lago di Nemi på Commons

Lago di Nemi, eller Nemisjøen (latin Nemorensis Lacus), er en liten kratersjø i Lazio i Italia, om lag 30 km sør for Roma. Den har et areal på 1,67 km² og er 33 meter på det dypeste, og noe mindre enn nabosjøen i nord, Lago di Albano. Tettstedene Genzano og Nemi er kommunesentre for Genzano og Nemi og ligger ved sjøen.

Sjøen er kanskje mest kjent for de to Nemiskipene som ble avdekket i 1932 etter at man tappet den for vann. Man antar at det var Caligula (12–41) som brukte de som lystskip,[1] men hans forgjenger, keiser Tiberius (42 f.Kr.–37 e.Kr.) seilte også på Nemisjøen for å kjøle seg i varmen. Skipene ble plassert i et nybygg ved sjøens bredd, men brent av tyskerne under retretten fra Albanerfjellene i 1944.

Ovenfor innsjøen står det en treklynge vidd til Diana som var skogens og jaktens gudinne. Fra helligdommen renner det en bekk ned til sjøen som også har vært kalt Speculum Dianae, altså «Dianas speil» for sin stille overflate. Restene av et Dianatempel står også i skråningene ved Nemi. Den engelske sosialantropologen James Frazer (1854–1942) omtaler kulten i sin bok Den gylne grein fra 1890.

Det var her i området at Henrik Ibsen på 1860-tallet fikk inspirasjon til Keiser og Galileer (utgitt 1873).[2] Stedet er også åsted for barneboken Skyggene fra Månen av norske Jon Bing (1944–2014).[3]

Deler av slåssespillet Assassin's Creed: Brotherhood foregår ved Nemisjøen.

Referanser

  1. ^ H.P. L'orange (1932). Mussolinis og cæsarernes Rom i billeder fra reguleringen og de siste utgravninger. Oslo: Gyldendal. 
  2. ^ Østvedt, Einar (1903-1980) (1965). Henrik Ibsen og la bella Italia. Skien: Oluf Rasmussen. ISBN 8270650102. 
  3. ^ Jon Bing (1988). Skyggene fra månen. : Damm. ISBN 8251798884. 

Eksterne lenker