Kvitnos

I dagens verden har Kvitnos blitt et tilbakevendende tema for interesse og debatt. Siden fremveksten har Kvitnos fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. Opp gjennom historien har Kvitnos spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, og påvirket sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske aspekter. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen og viktigheten av Kvitnos, analysere dens forskjellige fasetter og avdekke implikasjonene i vårt moderne samfunn.

Kvitnos
Modell av en kvitnos
Nomenklatur
Lagenorhynchus albirostris
Gray, 1846
Populærnavn
kvitnos
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenHvaler
FamilieDelfiner
SlektLagenorhynchus
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse:
Nord-Atlanteren

Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) tilhører gruppen med klassiske delfiner og er en av de største artene med delfiner. Kvitnos er den mest tallrike delfinen i norske farvann.[1]

Beskrivelse

Kvitnos blir omkring 2,5-3 meter lang og kan veie opp mot 350 kg. Den kjennetegnes ved sin korte, tykke, kremhvite snute (både overkjeven og underkjeven) og en svært krum ryggfinne. Kalvene er cirka 110-120 cm lange ved fødselen og veier omkring 40 kg.

Arten kan lett forveksles med kvitskjeving, men denne arten finnes vanligvis lenger sør. Kvitnosen er dessuten større og har ikke gule striper langs sidene. Kvitskjeving har heller ikke hvit overkjeve.

Utbredelse

Arten finnes i et belte over det nordlige Atlanterhavet, fra Cape Cod, munningen av St. Lawrence-elva og Grønland i vest, rundt Island, og fra nordlige Frankrike til Svalbard i øst. Arten er også vanlig langs hele norskekysten, og den regnes som den mest tallrike delfinarten i Barentshavet.

Arten er mest tallrik rundt De britiske øyer, men forskere antar at det finnes en østlig og en vestlig bestand i Nord-Atlanteren. Disse bestandene skiller seg fysisk fra hverandre gjennom forskjeller i hodets utforming, men det er uklart om det er to ulike underarter det er snakk om.

Atferd

Kvitnos er ikke like godt tilpasset arktiske forhold som hvithval og narhval. Populasjonen, paringsmønstrene og livslengden til denne delfinen er ukjent, skjønt mange kilder anslår flere hundre tusen individer, tettere i den østre delen av Nord-Atlanteren enn i den vestre. Arten kalver gjerne sent på sommeren eller tidlig på høsten.

Kvitnos er akrobatiske og sosiale dyr. De rir ofte på baubølgene til båter og hopper over vannflaten. Arten jakter i flokk, herunder også i samarbeid med andre delfinarter. Fravorittmaten består blant annet av sild, lysing, småtorsk, hyse og lodde.

Referanser

  1. ^ «Delfin eller hval?». www.aftenbladet.no. 12. april 2009. Besøkt 15. januar 2024. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.