Kvantekjemi
Kvantekjemi er et tema som har vakt interesse og debatt opp gjennom årene. Siden starten har den fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser, og blitt et kulturelt fenomen som overskrider grenser og generasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Kvantekjemi, fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag. Gjennom en detaljert analyse søker vi å bedre forstå dette fenomenet og dets innflytelse på ulike områder, og dermed tillate en bredere og berikende forståelse av Kvantekjemi.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kvantekjemi er den delen av kjemien som angår anvendelse av kvantemekanikk til beskrivelsen av kjemiske systemer (molekyler og faste stoffer). Dette kan for eksempel være beskrivelse av elektronstruktur og energi. Disse resultatene brukes som bakgrunn for å beregne kjemiske egenskaper. Slike beregninger kan være ekstremt ressurskrevende, særlig for nøyaktige beregninger på store molekyler eller kondenserte systemer. I prinsippet kan alle observerbare størrelser bestemmes – deriblant energinivåer, dipolmomenter, likevektsgeometrier (bindingsvinkler og bindingsavstander) og vibrasjonsfrekvenser. Detaljerte modeller for reaksjoners forløp (reaksjonsmekanisme og -dynamikk) kan også beregnes med kvantekjemiske metoder.
Sentral i kvantekjemien er Born-Oppenheimer-tilnærmelsen, som antar at elektronenes og atomkjernenes bevegelser er uavhengig. Rent kvantefysiske fenomener, som for eksempel kvantetunnelering, vil dermed ikke bli beskrevet ved kvantekjemi, noe som blant annet gjør at infrarødspekteret for ammoniakk ikke kan beregnes eksakt.