Kvam stasjon er et tema som har vakt interesse og debatt opp gjennom årene. Siden starten har den fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser, og blitt et kulturelt fenomen som overskrider grenser og generasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Kvam stasjon, fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag. Gjennom en detaljert analyse søker vi å bedre forstå dette fenomenet og dets innflytelse på ulike områder, og dermed tillate en bredere og berikende forståelse av Kvam stasjon.
Kvam stasjon | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Stasjonsnummer | 0740.000 | ||
Sted | Kvam | ||
Kommune / by | Nord-Fron | ||
Høyde o.h. | 253 meter | ||
Distanse | 276,57 km | ||
Høyde | 253 moh. | ||
Arkitekt | Paul Due | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | SJ Norge, Vy | ||
Åpnet | 1896 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Dovrebanen | ||
Rute(r) | F6 RE10 | ||
![]() Kvam stasjon 61°39′54″N 9°42′05″Ø | |||
Kvam stasjon er en jernbanestasjon på Dovrebanen. Stasjonen ligger ved tettstedet Kvam i Nord-Fron kommune og ble åpnet i 1896 da Eidsvoll – Dombåsbanen ble bygget frem til Otta. Stasjonen ligger 253 meter over havet og til Oslo S er det 276,57 km. Det er kun tre to tog hver vei som stopper daglig på stasjonen, det er to tog til Oslo om morgenen, til Trondheim midt på dageng et tog retning Dombås om kvelden.
I 2014 ble det åpna en ny tømmerterminal ved å forlenge spor 3.[1]
Ved Kvam stasjon var det et kort kryssingsspor, men i 2019 ble kryssingssporet forlenga til 881 meter, slik at 690 meter lange godstog kan krysse, med samtidig innkjør.[2][3]
Forrige stasjon | ![]() |
Neste stasjon | ||
---|---|---|---|---|
Dovrebanen | ||||
Fjerntrafikk | ||||
F6 | Oslo S - Trondheim S ett daglig togpar | |||
Regionaltrafikk | ||||
RE10 | Drammen - Lillehammer - Dombås ett daglig togpar |