I dag skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Krøllpelikan, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Krøllpelikan satt et uutslettelig preg på livene våre. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Krøllpelikan til et emne av allmenn interesse, fra dets opprinnelse til dets relevans i dag. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise til hjertet av Krøllpelikan, hvor du vil oppdage dens hemmeligheter, myter og realiteter, samt dens innvirkning på hverdagen vår. Ikke gå glipp av denne muligheten til å utforske Krøllpelikan i dybden og utvide kunnskapen din om dette spennende emnet!
Krøllpelikan | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Pelecanus crispus Bruch, 1832 | |||
Populærnavn | |||
krøllpelikan | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Pelikanfugler | ||
Familie | Pelikanfamilien | ||
Slekt | Pelecanus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 ![]() NT — Nær truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | sumper og grunne innsjøer | ||
Utbredelse: | Asia, sørøst i Europa |
Krøllpelikan (Pelecanus crispus) er den største av pelikanene. Den skiller seg fra den noe mindre hvitpelikanen ved at den er skittengrå og er lys på vingeundersiden. Navnet kommer av fuglens krøllete nakkefjær. Krøllpelikanen hekker spredt i Sørøst-Europa og østover til Sentral-Asia.
Den er observert et fåtall ganger (færre enn 10) i Norge, men funnene antas å gjelde fugl rømt fra fangenskap, eksempelvis var den første observasjon i Norge i Rana i Nordland i 1967 og stammet fra en dyrehage i Sverige.[2] Slik situasjonen er nå anses det som svært lite trolig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge.[2]
Fram til romertiden hekket krøllpelikanen også i Nordvest-Europa. Beinrester er funnet i England, Nederland og Danmark. Den romerske naturforskeren Plinius d.e. skrev at pelikaner hekker i munningene til Rhinen, Schelde og Elben.[3]