Innenfor Kristian Ramsvik har det oppstått en rekke undersøkelser, diskusjoner og debatter gjennom årene. Siden oppstarten har Kristian Ramsvik vært gjenstand for interesse ikke bare på et akademisk nivå, men også i samfunnet generelt. Dens innvirkning har vært slik at den har gjennomsyret ulike aspekter av dagliglivet, fra kultur, politikk, økonomi til teknologi. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Kristian Ramsvik, dens implikasjoner og dens innflytelse i dagens verden. Fra opprinnelsen til i dag vil vi analysere dens utvikling og dens rolle i dagens samfunn.
Kristian Ramsvik | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. aug. 1885[1]![]() Stjørna | ||
Død | 24. juli 1966![]() | ||
Beskjeftigelse | Kjøpmann og gårdbruker | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Stortingsrepresentant | |||
1937–1945 | |||
Valgkrets | Sør-Trøndelag | ||
Kristian Gunerius Johansen Ramsvik (født 24. august 1885 i Råkvåg i Trøndelag, død 24. juli 1966) var en norsk kjøpmann, gårdbruker og politiker (V). Han var stortingsmann, formann i Sør-Trøndelag fylkesting og ordfører i Stjørna.
Han ble født på slektsgården Ramsvik ved Råkvåg som sønn av gårdbruker Johan Ramsvik og hustru Anne Johanne Stormo. Han var gift med Gurine (1885–1965). Etter amtsskolen ble han ansatt hos kjøpmann Mons Monsen i Råkvåg. Fra 1910 drev Ramsvik sin egen kjøpmannsforretning med eksport av sild og andre fiskeprodukter. I 1936 overtok han også slektsgården.[2]
Han hadde en rekke offentlige verv, så som herredskasserer og herredsrevisor i Stjørna, revisor i Stjørna Sparebank, revisor i Fosens Aktie-Dampskibsselskab (senere en del av Fosen Trafikklag) og takstmann for Norges Brannkasse. Han var også styreformann i Råkvåg Handelslag i 14 år og styreformann i Uttrøndelag Fartøyassuranse.[2]
Ramsvik var varaordfører i Stjørna herredsstyre 1912–1925 og ordfører 1926–1937. Som ordfører møtte han i Sør-Trøndelag fylkesting, hvor han var formann (ordfører) 1932–1937. Han var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1937–1945 og satt som sekretær i Stortingets kommunalkomité. Under okkupasjonen ble han arrestert pinseaften 1944 under Operasjon Oleander og satt på Vollan til februar 1945 og på Grini til frigjøringen i mai 1945.[2] Mens han var stortingsmann i 1937 var Ole Vollan valgt til ordfører.
I 1955 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]