Kristian Geelmuyden
I dag er Kristian Geelmuyden et tema av allmenn interesse som blir mer og mer aktuelt i samfunnet. Dens innvirkning strekker seg til forskjellige områder, fra politikk til populærkultur, og genererer konstante debatter og refleksjoner. Betydningen av Kristian Geelmuyden ligger ikke bare i dens innflytelse i dag, men også i dens historiske verdi og dens relevans for fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kristian Geelmuyden, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og gi et omfattende perspektiv på dette temaet som er så relevant i dag.
| Kristian Geelmuyden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. nov. 1875[1] | ||
| Død | 18. aug. 1969 (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Hans Geelmuyden | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Kristian Geelmuyden (født 12. november 1875 i Oslo, død 18. august 1969) var en norsk næringslivsmann og politiker (H).[2]
Han var driftsingeniør ved Norsk Hydro på Notodden 1904–1915, avdelingssjef hos Norsk Hydro i Oslo 1915–1917, direktør for Norsk Hydros fabrikkavdeling i Oslo 1917–1926 og senere i andre industribedrifter. Han var medlem i Bærum herredsstyre 1929–1937. Han var viseordfører da Ole Stamnæs døde i 1933, og rykket da opp til ordfører. Geelmuyden satt som Bærums ordfører frem til 1937.
Han var sønn av professor Hans Geelmuyden (1844–1920) og Caroline Hagerup (1850–1933). Kristian ble gift med Bergljot Hauan (f. 1885), og de var foreldre til journalisten Hans Geelmuyden (1906–1969).[3] En annen sønn, han Eiler (1916–1989), ble far til PR-rådgiver Hans Geelmuyden (født 1957) og forfatteren Niels Christian Geelmuyden (født 1960).[4]
Referanser
- ^ Budstikka, utgitt 24. oktober 1934
- ^ Studentene fra 1894: biografiske oplysninger samlet til 40-års jubileet 1934. Oslo. 1934.
- ^ Haagen Ringnes, Hans Geelmuyden i Store norske leksikon.
- ^ «Slektstre fra geelmuyden.info». Arkivert fra originalen 1. mars 2012.