Denne artikkelen vil ta for seg emnet Hans Geelmuyden (1844–1920) i dybden, utforske dens forskjellige fasetter og avdekke viktigheten i den nåværende konteksten. Hans Geelmuyden (1844–1920) har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, på grunn av dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. I løpet av årene har Hans Geelmuyden (1844–1920) utløst en rekke refleksjoner og analyser, som viser dens relevans og innflytelse i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse Hans Geelmuyden (1844–1920), og gi en omfattende og detaljert visjon som lar leseren forstå omfanget og betydningen i dagens verden.
Hans Geelmuyden | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. jan. 1844![]() Stavern | ||
Død | 1. mai 1920![]() Nordmarka | ||
Beskjeftigelse | Astronom, universitetslærer ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Hans Geelmuyden (født 10. januar 1844 i Stavern, død 1. mai 1920 i Nordmarka) var en norsk astronom.
Han ble i 1867 tilsatt som observatør ved Observatoriet. Han ble professor i astronomi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1890 da han overtok etter Carl Frederik Fearnley. Geelmuyden hadde også bestyrerstillingen ved observatoriet han ledet.
Han var nevø av Ivar Geelmuyden og således søskenbarn til skolemannen Carl Geelmuyden (1859–1942). Hans ble gift med Caroline Hagerup (1850–1933), hvis far var stortingsmannen Edvard Hagerup (1781–1853). De fikk fire barn, blant andre Kristian Geelmuyden (1875–1969), hvis sønn Eiler (1916–1989) var far til PR-rådgiveren Hans Geelmuyden (født 1957) og forfatteren Niels Christian Geelmuyden (født 1960).[1]