I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Komipermjakisk og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra sin spede begynnelse til dens relevans i dag, har Komipermjakisk spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av hverdagen. Over tid har Komipermjakisk vært gjenstand for intens debatt og har inspirert utallige forskning, og demonstrert dens betydning på så forskjellige felt som vitenskap, kultur, politikk og mange andre. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Komipermjakisk har utviklet seg gjennom årene og hvordan den fortsetter å forme verden rundt oss.
Komipermjakisk | |||
---|---|---|---|
коми-пермяцкӧй кыв | |||
![]() | |||
Brukt i | Russland[1] | ||
Region | ![]() | ||
Antall brukere | 63 106 [2] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Permisk Komipermjakisk | ||
Skriftsystem | Det kyrilliske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | kv | ||
ISO 639-2 | kom | ||
ISO 639-3 | koi | ||
Glottolog | komi1269 | ||
![]() ![]() |
Komipermjakisk er et permisk språk i den uralske språkfamilien, som snakkes i Perm kraj i Russland. Ved den russiske folketellinga i 2010 var det 94 000 komipermjaker, hvorav 63 000 hadde komipermjakisk som morsmål.
Sammen med syrjensk (komi) og udmurtisk danner komipermjakisk den permiske språkgruppa. Språka har sannsynligvis skilt seg fra ei felles språkform, urpermisk, rundt år 1000. Syrjensk og komipermjakisk er fortsatt så nære hverandre at de er innbyrdes forståelige, selv om de har forskjellige skriftspråk.
Det komipermjakiske skriftspråket ble utvikla på 1930-tallet, først med det latinske alfabetet, deretter med det kyrilliske.
Komipermjakisk er det uralske språket som har flest kasus, ca. 7 flere enn syrjensk.