Kohen

I dagens artikkel skal vi utforske Kohen i dybden, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Kohen er et tema som dekker et bredt spekter av aspekter, fra dets historiske opphav til dets relevans i dagens samfunn. Gjennom årene har Kohen vekket interesse fra både fagfolk, akademikere og entusiaster, noe som har ført til en rekke debatter og forskning rundt dette emnet. I denne artikkelen skal vi analysere forskjellige aspekter av Kohen, undersøke dens innvirkning, implikasjoner og utvikling over tid. I tillegg vil vi også utforske de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Kohen, med sikte på å gi en global og komplett visjon om dette temaet. Gjør deg klar til å gå inn i den fascinerende verdenen til Kohen!

Håndbevegelse for velsignelse avbildet på gravsteinen til rabbiner Meschullam Kohn (1739–1819), som var en kohen.

Kohen (eller kohein; hebraisk: כֹּהֵן‬, kohén, «prest», flertall כֹּהֲנִים‬‬, kohaním, «prester») er det hebraiske ordet for «prest», benyttet i referanse til det aronske presteskap. Levittiske prester, eller kohaním, er tradisjonelt forstått og ved Halakhá (den religiøse forpliktelse) påkrevd å være direkte etterkommer på farssiden fra den bibelske Aron, bror til Moses. Kohen, Kohn eller Cohen (eller i andre former) var blant de mest vanlige etternavnene på europeiske jøder; blant engelske jøder utgjorde det rundt 3 prosent.[1]

I løpet av tiden da tempelet i Jerusalem eksisterte utførte kohanim pliktene med ofringer daglig og på helligdagene (jamim tovim, «gode dager»).[2] En kohen gadol var en yppersteprest og var den eneste som hadde tillatelse til å gå inn i «det helligste av det hellige» i tempelet en gang i året, det vil si på jom kippúr («forsoningsdagen»).[3]

I dag har kohanim mindre særskilt status innen rabbanittisk og karaittisk jødedom, og er bundet av restriksjoner i henhold til ortodoks jødedom, men de uttaler velsignelser når det holdes festivaler og de spiller en rolle i forbindelse med seremonier for små barn. Mannlige medlemmer av disse slektene har en særskilt status og er underlagt visse restriksjoner. De har retten til først å bli kalt opp til å lese fra Tora-rullene. De vil også ved visse anledninger delta i resitasjonene av den kohanistiske velsignelse [4] i synagogen.

Jødiske menn som er kohanim tilhører flere forskjellige Y-kromosom (Y-DNA)-haplogrupper.[5]

Referanser

  1. ^ Jacobs, Joseph (1906): «Cohen, the name», Jewish Encyclopedia
  2. ^ jamim tovim, flertall av jom tov, jf. «yom tov», Random House Webster's Unabridged Dictionary.
  3. ^ Bridger, David; Wolk, Samuel (1976): The New Jewish Encyclopedia, Behrman House, Inc, s. 271-272
  4. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 6:22–27
  5. ^ Hammer, Michael F.; Behar, Doron M.; Karafet, Tatiana M.; Mendez, Fernando L.; Hallmark, Brian; Erez, Tamar; Zhivotovsky, Lev A.; Rosset, Saharon; Skorecki, Karl (November 2009). «Extended Y chromosome haplotypes resolve multiple and unique lineages of the Jewish priesthood». Human Genetics. 126 (5): 707-717. PMID 19669163. doi:10.1007/s00439-009-0727-5. 

Eksterne lenker