Denne artikkelen vil ta opp temaet Haplogruppe, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Haplogruppe er et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og samfunnet generelt på grunn av dets relevans og gjennomslagskraft i dag. Opp gjennom årene har Haplogruppe vært gjenstand for studier, forskning og analyser som har belyst dets implikasjoner og konsekvenser i ulike aspekter av dagliglivet. I denne forstand er det ment å grundig utforske betydningen, opprinnelsen, virkningen og mulige løsninger knyttet til Haplogruppe, for å gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet.
Haplogruppe fra «ἁπλο-» (gresk haplo-: enkel eller enkelt (i motsetningen til dobbelt)) + «gruppe», er innenfor forskningen av molekylærevolusjon en gruppe av tilsvarende haplotyper som deler en felles stamfar med en enkel nukleotid polymorfisk (SNP) mutasjon. Ettersom en haplogruppe består av tilsvarende haplotyper er dette hva som gjør det mulig å forutsi en haplogruppe fra haplotyper. En SNP-test bekrefter en haplogruppe. Haplogrupper blir gitt bokstaver i alfabetet, og en forbedring består av et tilleggstall og bokstavkombinasjoner, eksempel R1b1 eller R1a. Y-kromosom og mitokondrielt DNA-haplogruppe har ulike haplogruppebetegnelser. Haplogrupper vedrører datering nedarvelse som går tilbake tusener av år[1]
I menneskelig genetikk er haplogrupper oftest studert som Y-kromosom (Y-DNA)-haplogrupper og mitokondrielt DNA (mtDNA)-haplogrupper, begge kan bli brukt for definere befolkningens arveanlegg. Y-DNA blir gitt videre kun langs den mannlige linje mens mtDNA blir gitt videre kun langs den kvinnelige linje.