I denne artikkelen skal vi analysere Knut Sprauten fra ulike perspektiver, utforske dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Fra opprinnelsen til utviklingen gjennom årene har Knut Sprauten spilt en nøkkelrolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss de ulike fasettene til Knut Sprauten, og analysere dens innflytelse på kultur, økonomi, politikk og teknologi. I tillegg vil vi undersøke viktigheten av Knut Sprauten i den nåværende konteksten, og reflektere over dens rolle i å bygge en bærekraftig og inkluderende fremtid.
Knut Sprauten | |||
---|---|---|---|
![]() Knut Sprauten (2013) | |||
Født | 22. juni 1948![]() | ||
Beskjeftigelse | Historiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Knut Sprauten (født 22. juni 1948) er en norsk historiker fra Namdal[1] som tok cand.philol. i 1974.[2] Sprauten ble i 1991 ansatt som leder for Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling.[3] Blant hans publikasjoner er Byen ved festningen: fra 1536 til 1814, del to av Oslo bys historie som ble utgitt i 1992.[4] De øvrige bindene er skrevet av Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng (årene 1000 til 1536), Jan Eivind Myhre (1814 til 1900), Knut Kjeldstadli (1900 til 1948) og Edgeir Benum (1948 til 1990-årene).[5] Sprauten var også en av bidragsyterne til Norsk biografisk leksikon.[6] I 2000 ble Knut Sprauten ansatt som direktør for Norsk Lokalhistorisk Institutt.[7]