Knut Ahnlund
I dag skal vi snakke om Knut Ahnlund, et tema som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Knut Ahnlund er et problem som berører mennesker i alle aldre, kjønn og sosiale klasser, og dets innvirkning merkes i ulike aspekter av dagliglivet. Når vi fortsetter å utforske de forskjellige aspektene ved Knut Ahnlund, er det viktig å huske på dens relevans og hvordan den kan påvirke livene våre. I denne artikkelen skal vi fordype oss i de forskjellige aspektene av Knut Ahnlund, analysere implikasjonene og gi nyttig informasjon for å bedre forstå dette emnet. Så bli med oss på denne oppdagelsesreisen mens vi utforsker mer om Knut Ahnlund og dens betydning i samfunnet vårt!
| Knut Ahnlund | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. mai 1923[1] Stockholm[2] | ||
| Død | 28. nov. 2012[1][3] (89 år) Täby församling, Stockholms stift | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, skribent, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Stockholms universitet | ||
| Ektefelle | Katarina Kraft | ||
| Far | Nils Ahnlund | ||
| Søsken | Hans Olof Ahnlund Erik Ahnlund | ||
| Barn | Nathan Shachar | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Djursholms begravningsplats (2013–)[4] | ||
| Medlem av | Svenska Akademien[5] Samfunnet De Nio | ||
| Utmerkelser | Litteris et Artibus (2004) Schückska priset (1964) Kellgrenprisen (1988) | ||
Knut Ahnlund (1923–2012) var en svensk litteraturviter, forfatter, oversetter og kritiker.[6]
Ahnlund ble fil. dr. ved Stockholms högskola i 1956 med en avhandling om Henrik Pontoppidan, og var professor i nordisk litteratur ved Århus universitet 1966–69. Ahnlunds forskning har kretset omkring såvel dansk som spanskspråklig litteratur. Et av høydepunktene i forfatterskapet er den store biografien over Sven Lidman. Ahnlund har også skrevet litteraturanmeldelser for Svenska Dagbladet og deltatt i samfunnsdebatten. Bl.a. har han engasjert seg for personer som har blitt uskyldig dømt for incest.
I 1970 ble Ahnlund ansatt som ekspert ved Svenska Akademiens Nobelinstitut og i 1983 ble han selv innvalgt i Svenska Akademien, på stol nr. 7.[6] Etter 1996 avsto han stort sett fra å delta i Akademiens arbeid på grunn av interne motsetninger.[7] 11. oktober 2005 kunngjorde Ahnlund i Svenska Dagbladet at han trakk seg fra Svenska Akademien i protest mot tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Elfriede Jelinek i 2004.[8] Det er ikke mulig å forlate Svenska Akademien ifølge Akademiens statutter, men det er mulig å avstå fra å delta i Akademiens arbeid, Ahnlund ble derfor fortsatt regnet som medlem av Akademien og det ble ikke valgt noen etterfølger til hans sete før etter hans død.
Ahnlund var også kritisk til Akademien på grunn av manglende støtte til Salman Rushdie, og kritiserte den tidligere permanente sekretæren, Horace Engdahl, som Ahnlund betraktet som representant for postmodernismen.
Bibliografi
- Henrik Pontoppidan 1956
- Vännerna 1963
- Den unge Gustav Wied 1964
- Isaac Bashevis Singer 1978
- Jordens skönhet 1979
- Diktarliv i Norden 1981
- Karl Ragnar Gierow 1983
- Octavio Paz 1990
- Sven Lidman 1996
- Spansk öppning 2003
Priser
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1056391642, besøkt 13. oktober 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015
- ^ Expressen, «Akademiledamoten Knut Ahnlund död», verkets språk svensk, besøkt 30. november 2012
- ^ FinnGraven.se, «Knut Emil Ahnlund», besøkt 16. august 2017
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister ahnlund-knut, besøkt 20. juli 2020
- ^ a b «Ledamotsregister: Ahnlund, Knut». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016.
- ^ Kaj Schueler (30. november 2012). «Ett liv i litteraturens tjänst – Kaj Schueler minns Knut Ahnlund». Svenska Dagbladet. Besøkt 17. august 2016.
- ^ Knut Ahnlund (11. oktober 2005). «”Efter Jelinek är priset ödelagt”». Svenska Dagbladet. Besøkt 16. august 2016.