I dag er temaet Klimaeffektforskning av største betydning og har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i dag eller rett og slett på grunn av dens fascinerende historie, har Klimaeffektforskning klart å bli et tema for konstant debatt. Fra begynnelsen til dens mulige konsekvenser i fremtiden, har Klimaeffektforskning vist seg å være et spennende tema som fortjener å bli utforsket i dybden. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Klimaeffektforskning, analysere opprinnelsen, utviklingen og mulige fremtidige scenarier.
Klimaeffektforskning (eller klimakonsekvensforskning) er forskning på de ikke-klimatiske konsekvensene av klimaendringer generelt og av den globale oppvarmingen i særdeleshet. Slike konsekvenser kan bl.a. være av fysisk (erosjon, jordskred), biologisk (utdøing eller forflytning av arter eller naturtyper), medisinsk (sykdomsspredning, matsikkerhet), økonomisk (infrastruktur, landbruksareal) eller sosiologisk art (migrasjon, konflikter). Klimaeffektforskere er derfor vanligvis ikke klimatologer, men geografer, økologer, økonomer, sosiologer m.m.
En vanlig arbeidsmåte i klimaeffektforskningen er å analysere hvordan ulike parametere eller fenomener har endret seg med de observerte vær- eller klimavariasjonene over en årrekke. Der sammenhengene med klima er godt forstått, kan slik forskning også predikere fremtidige endringer. Dette er mulig fordi klimatologiske modeller kan forutsi hvor mye hyppigheten av varme (eller våte, vindfulle osv.) år kommer til å øke. Fremtidige klimaeffekter kan dermed simuleres ved å variere hyppigheten av f.eks. varme år i modellene. Slike fremtidsscenarier tar vanligvis høyde for endringer i både klimaavhengige og klimauavhengige rammebetingelser (slik som stigende eller synkende befolkingstall, BNP osv.).