Kim Hiorthøy

I våre dager er Kim Hiorthøy et tema som har fått stor relevans i samfunnet. Folk søker stadig etter informasjon om Kim Hiorthøy, enten det er av nysgjerrighet, behov eller personlig interesse. Med teknologiens fremskritt og globaliseringen har Kim Hiorthøy blitt et tilbakevendende samtaleemne på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Kim Hiorthøy, med mål om å tilby et bredt og oppdatert perspektiv på dette temaet som har så stor innvirkning på samfunnet vårt.

Kim Hiorthøy
Født17. mars 1973Rediger på Wikidata (52 år)
Trondheim[1]
BeskjeftigelseSkuespiller, illustratør, musiker, filmfotograf, skribent, fotograf, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSpellemannprisen for beste plateomslag (1994) (for verk: Timothy's Monster)
Spellemannprisen for beste plateomslag (1995)
Alarmprisen i elektronika (2007) (tema for: Alarmprisen 2007)[2]
Kim Hiorthøy på Commons

Kim Hiorthøy (født 27. mars 1973) er en norsk tegner, illustratør, fotograf, musiker og filmskaper. Han er en multikunstner med virksomhet særlig innenfor billedkunst og musikk. Han har også vært programleder i U på NRK, skrevet bøker og laget film. Han har blant annet samarbeidet med Erlend Loe (illustrering av barnebøker) og Motorpsycho, Chocolate Overdose (utforming av platecover).

Biografi

Kim Hiorthøy ble født og vokste opp i Trondheim. Fra 1991 til 1996 studerte han billedkunst ved Kunstakademiet i Trondheim hvorav ett år ble tilbragt ved School of Visual Arts i New York. Fra 1999 til 2000 studerte han ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Han bor og jobber i Berlin.

Hiorthøy har designet de aller fleste platecoverne til Motorpsycho siden 1993, og er fast designer av platecovere hos Rune Grammofon. Som designer har han vunnet to Spellemannpriser i klassen beste omslag: Spellemannprisen 1994 for Motorpsychos Timothy's Monster og Spellemannprisen 1995 for Racer BKs Kan det være nødvendig å være så sint?.[3]

Han er også en av 40 unge kunstnere som har innredet hotellrommene til Hotel Fox i København. Hiorthøy har innredet tre rom; rom 117 som er kalt «Redrum», rom 306 som er kalt «Pico-Pico» og rom 317 som er kalt «Mandag».

Han har gitt ut syv egne musikkalbum og fikk Alarmprisen 2007 i klassen elektronika for albumet My Last Day.[4] Han har i tillegg blitt nominert til Spellemannprisen 2002 i klassen elektronika for albumet Melke og Spellemannprisen 2014 i klassen elektronika/dancemusikk for albumet Dogs.[5][6]

I 2017 debuterte han som manusforfatter og regissør for filmen The Rules for Everything hvor han også stod for musikken.[7] Filmen ble nominert til seks priser foran Amandaprisen 2017, blant dem fikk Hiorthøy to nominasjoner for beste regi og beste musikk.[8]

Bibliografi

Egne bøker

  • Tree Weekend, 2000, Die Gestalten Verlag
  • Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig, Forlaget Oktober 2002
  • Knivtid, Forlaget Oktober 2022

Illustrasjoner i andres bøker

  • Erlend Loe – Fisken, 1994
  • Erlend Loe – Maria og José 1994
  • Sissel Lie – Pusegutten er en drittsekk!, 1995
  • Erlend Loe – Kurt blir grusom, 1995
  • Sissel Lie – Pusegutten og den lille gule, 1996
  • Erlend Loe – Den store røde hunden, 1996
  • Sissel Lie – Pusegutten er eldst og tykkest, 1997
  • Bjørn Sortland – Den solbrente mammaen som blei bytta mot ti kamelar, 1997
  • Erlend Loe – Kurt for alle, 1998
  • Erlend Loe – Kurt quo vadis?, 1998
  • Stein Erik Lunde – Eggg, 1998
  • Sissel Lie – Pusegutter tåler nesten alt, 1999
  • Tore Renberg – Hando Kjendo : søndag, 1999
  • Bjørn Sortland – Den solbrente mammaen som kledde seg naken for å bli kunst, 1999
  • Kim Fupz Aakeson – Da gud fikk en hobby, 1999
  • Tore Renberg – Hando Kjendo : torsdag, 2000
  • Erlend Loe – Kurt 3, 2001
  • Erlend Loe – Kurt koker hodet, 2003
  • Erlend Loe – Kurtby, 2008
  • Erlend Loe - Helvete, 2019
  • Erlend Loe – Hvem rumpet brunosten?, 2021

Diskografi

  • Hei, 2001 (CD), Smalltown Supersound
  • Melke, 2001 (CD), Smalltown Supersound
  • Hopeness EP, 2004 (CD), Smalltown Supersound
  • For the Ladies, 2004 (CD), Smalltown Supersound
  • Live Shet, 2004 (CD), Smalltown Supersound
  • This Record Can Not Set Me On Fire, 2006 (12"), Smalltown Supersound
  • I'm This, I'm That, 2006 (7"), Smalltown Supersound
  • My Last Day, 2007 (CD), Smalltown Supersound
  • Dogs, 2014 (CD), Smalltown Supersound

Filmografi

Manus og regi:

Fotograf:

Musikkvideoer:

  • Motorpsycho: «Starmelt/Lovelight» (Angels And Daemons At Play, 1997)
  • Motorpsycho: «Hey Jane» (Trust Us, 1998)
  • Motorpsycho: «The Other Fool» (Let Them Eat Cake, 2000)
  • Motorpsycho: «Serpentine» (It's A Love Cult, 2002)
  • Gatas Parlament: «Ungdommens råskap» (fra filmen Ungdommens råskap, 2004)

Priser

Referanser

  1. ^ Freebase-data fra Google
  2. ^ Stavanger Aftenblad, «Alarmprisen er historie»
  3. ^ a b c «Kim Hiorthøy blei den yngste klassikaren gjennom tidene». mre.no. 9. juni 2017. Besøkt 27. desember 2023. 
  4. ^ a b «Årets vinnere». ballade.no. 29. oktober 2007. Besøkt 27. desember 2023. 
  5. ^ a b «Nominert til Spellemann». vg.no. 6. januar 2003. Besøkt 27. desember 2023. 
  6. ^ a b «De er nominerte til Spellemannprisen». fvn.no. 15. desember 2014. Besøkt 27. desember 2023. 
  7. ^ «The Rules for Everything». p3.no. 25. januar 2017. Besøkt 4. august 2017. 
  8. ^ a b c «Her er Amandanominasjonene 2017». kinomagasinet.no. 21. juni 2017. Besøkt 3. august 2017. 
  9. ^ «Alarm Awards nominasjonene». puls.no. 5. februar 2001. Besøkt 27. desember 2023. 
  10. ^ «Alarm-kandidatene er klare». ballade.no. 3. desember 2002. Besøkt 27. desember 2023. 
  11. ^ «Kanonprisen 2012: De nominerte». rushprint.no. 7. mars 2013. Besøkt 27. desember 2022. 
  12. ^ Grafill om tildelingen
  13. ^ «Her er de nominerte til Kanonprisen 2018 – Thelma og Hva vil folk si leder an». montages.no. 8. februar 2018. Besøkt 27. desember 2023. 

Eksterne lenker