Kim Du-bong

I denne artikkelen skal vi utforske Kim Du-bong, et svært aktuelt tema i dag som har vakt stor interesse i ulike sektorer. Kim Du-bong er et begrep som har vært gjenstand for debatt og analyse de siste årene, og dets innvirkning på samfunnet har vært betydelig. Siden fremveksten har Kim Du-bong generert motstridende meninger og har vært en kilde til refleksjon for eksperter og forskere på området. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Kim Du-bong, fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, og også adressere dens implikasjoner og dens innflytelse i det tilsvarende feltet.

Kim Du-bong
FødtAntagelig 1886[1][2]Rediger på Wikidata
Busan (Joseon)
Dødca. 1958[3]Rediger på Wikidata
Sør-Pyongan
BeskjeftigelseLingvist, politiker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedKoreauniversitetet
PartiKoreas arbeiderparti (1946–1958) (avslutningsårsak: eksklusjon)
Koreas nye folkeparti (1946–1946)
NasjonalitetNord-Korea
Medlem avYan'an faction
Kim Du-bong på Commons
Kim Du-bong
Chosŏn'gŭl김두봉
Hanja金枓奉
McCune-ReischauerKim Tu-bong
Revidert romaniseringGim Du-bong

Kim Du-bong (født 1886 eller 1889, død etter 1957) var en koreansk lingvist og kommunist.

Han vokste opp i Sør-Korea og studerte ved det som nå er Korea-universitetet i Seoul. Dette var, etter flere århundrer med kinesisk som elitespråk, en blomstringstid for koreansk språkvitenskap.[4][5]

I 1919 sluttet Kim seg til 1. mars-bevegelsen, som protesterte mot Japans okkupasjon av Korea, og søkte så tilflukt i Kina, først i Shanghai, senere i Yan’an. Her fortsatte han sitt vitenskapelige og politiske arbeid i det koreanske eksilmiljøet.[4][5]

Da Japan kapitulerte betingelsesløst i 1945, og Korea ble delt i en sovjetisk og en amerikansk okkupasjonssone, vendte de fleste eksilkoreanerne hjem. «Yan’an-fraksjonen» hadde først sitt eget kommunistparti, Koreas nye folkeparti, med Kim Du-bong som leder. I 1946 fusjonerte de med andre kommunistpartier. Kim Du-bong ble formelt leder for Nord-Koreas arbeiderparti, og da Nord-Korea ble utropt som en selvstendig stat i 1948, ble han formelt sett statsoverhode, som president i Den øverste folkeforsamlingen.[4][5][6]

Kim Du-bong deltok ikke i Yan’an-fraksjonens kuppforsøk mot Kim Il-sung under partikongressen i 1956. Han ble likevel oppfattet som en trussel. I 1957 ble han avsatt fra sine verv og ydmyket for all offentlighet. Deretter forsvant han, også fra den offisielle nordkoreanske historieskrivningen.[4][5][7][8]

Referanser

  1. ^ Paul M. Edwards, «Historical Dictionary of the Korean War», side(r) 146, utgitt 2010
  2. ^ James Hoare, «Historical Dictionary of the Democratic People's Republic of Korea», side(r) 307, utgitt 2019
  3. ^ The Korea Times, Andrej Lankov, «Kim Tu-bong and Historical Linguistics», utgitt 2. september 2007, besøkt 30. august 2023
  4. ^ a b c d Hoare, James E. (2019). «Kim Tu Bong». Historical Dictionary of Democratic People’s Republic of Korea (2 utg.). Lanham: Rowman & Littlefield. s. 307–308. ISBN 978-1-5381-1974-7. 
  5. ^ a b c d Lankov, Andrej (2. september 2007). «Kim Tu-bong and Historical Linguistics». The Korea Times (på engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  6. ^ Suh Dae-sook (1988). Kim Il Sung: The North Korean Leader (på engelsk). New York: Columbia University Press. s. 75–83. ISBN 978-0-231-06572-6. 
  7. ^ Lankov, Andrej (2002). «Kim Takes Control: The ‘Great Purge’ in North Korea, 1956–1960». Korean Studies (på engelsk). 26 (1): 87–119. ISSN 1529-1529. doi:10.1353/ks.2002.0010. 
  8. ^ Suh Dae-sook (1988). Kim Il Sung: The North Korean Leader (på engelsk). New York: Columbia University Press. s. 149–152. ISBN 978-0-231-06572-6.