Keltersjøen

I denne artikkelen vil vi grundig utforske Keltersjøen og dens mange implikasjoner i dagens samfunn. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Keltersjøen vært gjenstand for debatt og analyser på ulike områder. Gjennom årene har Keltersjøen vist seg å være et tema av interesse ikke bare for spesialister og akademikere, men også for allmennheten. Gjennom denne artikkelen vil vi prøve å belyse de mest relevante aspektene ved Keltersjøen, analysere utviklingen over tid og undersøke de ulike perspektivene som finnes på dette emnet. Gjør deg klar til å legge ut på en spennende oppdagelsesreise om Keltersjøen og dens mange fasetter!

Keltersjøen
Fra Land's End med utsyn vestover Keltersjøen
LandIrland
Storbritannia
Frankrike
Areal 300 000 km²
Del avNord-Atlanteren
Kart
Keltersjøen
50°30′08″N 7°54′52″V
Keltersjøen på Commons

Keltersjøen (engelsk: Celtic Sea; irsk: An Mhuir Cheilteach; walisisk: Y Môr Celtaidd; kornisk: An Mor Keltek; bretonsk: Ar Mor Keltiek) er et havområde i Atlanterhavet sør for Irland. Det grenser i øst til St George's Channel,[1] og grenser til blant annet Bristolkanalen, Den engelske kanal og Biscayabukten, samt tilstøtende deler av Wales, Cornwall, Devon og Bretagne. De sørlige og vestlige grensene er avgrenset av kontinentalsokkelen, som synker kraftig. Scillyøyene er en britisk øygruppe av små øyer helt sør i dette havet.

Historie

Keltersjøen (uthevet) i Atlanterhavet

Keltersjøen har fått navnet sitt fra den keltiske arven til de tilstøtende landene i nord og øst.[2]Navnet ble først foreslått av den engelske forskeren E.W.L. Holt på et møte i Dublin i 1921 med fiskerieksperter fra Storbritannia, Frankrike og Irland.[2] Den nordlige delen av dette havet ble betraktet som en del av St George’s Channel og og den sørlige delen hadde ikke noe eget navn, men ble omtalt som en udifferensiert del av Southwest Approaches («Sørøstlige tilgangen») til Storbritannia.[3]. Behovet for en egen betegnelse på havområdet oppsto på grunn av at området har felles geologi og hydrologi. I dag blir navnet hovedsakelig benyttet av oljebransjen og fiskeindustrien.

Navnet Keltersjøen ble adoptert i Frankrike før det ble vanlig i de engelsktalende landene;[2] i 1957 skrev Édouard Le Danois, zoolog spesialist på livet i havet, at «navnet Keltersjøen er knapt kjent selv for oseanografer.»[4] Det ble adoptert av marinbiologer og oseanografer, og senere av kommersielle firmaer innen petroleum.[5] Det er navngitt i et britisk atlas fra 1963,[6] men i en artikkel fra 1972 sier «det britiske kartet kaller «Western Approaches», og oljeindustrien kaller det «Keltersjøen» unektelig refererer beboerne på vestkysten ikke til det som sådan.»[7]

Utstrekning

Utsyn over Keltersjøen
Fyrtårn ved øya Ouessant utenfor spissen av Bretagne

Det er ingen landområder som skiller Keltersjøen fra det åpne Atlanterhavet i sør og vest. I mangelen av ikke klart definert avgrensninger av sjøen, foreslo Holt at grensen skulle gå der hvor dybden var 200 favner (366 meter) og ved øya Ouessant utenfor spissen av Bretagne, mens Den internasjonale hydrografiske organisasjon definerer grensen ut fra loksodromer, som drar havområdet noe lenger sør.

Definisjonen ble godkjent i 1974 av UK Hydrographer of the Navy («Den britiske marinens hydrografi») for bruk i Admiralitetets sjøkart som var «omtrent avgrenset av linjer som forbinder Ouessant, Lands End (vestlige Cornwall), Hartland Point (odde i Devon), øya Lundy (i Bristolkanalen), St. Govan's Head (Wales) og Rosslare Harbour (sørøst i Irland), derfra følger den irske kysten sørover til Mizen Head (sørvest i Irland)og deretter langs den 200 meter lange isobaten[8] (linje som forbinder steder på havbunnen som har samme dybde) til omtrent breddegraden til Ouessant.»[9]

Den internasjonale hydrografiske organisasjon definerer grensene for Keltersjøen som følger:[10]

I nord. Den sørlige grensen av Irskesjøen , sørkysten av Irland, derfra fra Mizen Head en linje trukket til en posisjon 51°0′N 11°30′V.

I vest og sør. En linje fra posisjonen 51°0′N 11°30′V, derfra til breddegrad 46°30'N på den vestlige grensen av Biscayabukten , derfra langs den linjen til Pointe de Penmarc'h.

I øst. Den vestlige grensen til Den engelske kanal og den vestlige grensen til Bristolkanalen .

Havbunnen

Havbunnen under Keltersjøen omtales som den keltiske sokkelen, en del av Europas kontinentalsokkel. Den nordøstlige delen har en dybde på mellom 90 og 100 m, og øker mot St George’s Channel. I motsatt retning har sandrygger som peker sørvestover en lignende høyde, atskilt med renne som er omtrent 50 m dypere. Disse ryggene ble dannet av tidevannseffekter når havnivået var lavere. Sør for 50°N er topografien mer uregelmessig.[11]

Olje- og gassleting i Keltersjøen har hatt begrenset kommersiell suksess. Gassfeltet Kinsale Head sør for Irland[12] forsynte store deler av Irland med energi på 1980- og 1990-tallet. Vannet er for dypt for fastmonterte vindturbiner. Området har potensial for 50 GW flytende vindparker, og det franske oljeselskapet TotalEnergies planlegger et prosjekt med nesten 100 MW.[13]

Økologi

Keltersjøen har et rikt fiske med totale årlige fangster på 1,8 millioner tonn per 2007.[14]

Fire hvalarter forekommer hyppig i området: vågehval, tumlere, gulflankedelfin og nise.[15]

Referanser

  1. ^ Hogan, C. Michael (2011): «Celtic Sea», Saundry, P. & Cleveland, C., red.: Encyclopedia of Earth. National Council for Science and the /environment. Washington DC.
  2. ^ a b c Haslam, D.W. (Hydrograf ved Royal Navy) (29. mars 1976): «It's the Celtic Sea—official», The Times. No. 59665. s. 15 (brev til redaktøren), spalte G.
  3. ^ «Southwest approaches» Arkivert 3. februar 2010 hos Wayback Machine., Joint Nature Conservation Committee
  4. ^ Le Danois, Edouard (1957): Marine Life of Coastal Waters: Western Europe. Harrap. s. 12.
  5. ^ Cooper, L.H.N. (2. februar 1972): «In Celtic waters», The Times. No. 58391. p. 20; spalte G (brev til redaktøren).
  6. ^ The Atlas of Great Britain and Northern Ireland. Clarendon Press. 1963. '. 20–21.; sitert i Shergold, Vernon G. (27. januar 1972): «Celtic Sea: a good name», The Times. No. 58386. p. 20 (brev til redaktøren); spalte G.
  7. ^ Vielvoye, Roger (24. januar 1972): «Industry in the regions Striking oil in Wales and West Country». The Times. No. 58383. s. 19; spalte A.
  8. ^ «isobat»; «batymetri», NAOB
  9. ^ «Celtic Sea» Arkivert 15. august 2021 hos Wayback Machine., Parliamentary Debates (Hansard). Vol. 883. House of Commons. 16. desember 1974. col. 317W.
  10. ^ «Limits of Oceans and Seas, 3rd edition + corrections» (PDF), International Hydrographic Organization. 1971. s. 42 . Arkivert fra originalen (PDF) den 8. oktober 2011.
  11. ^ Hardisty, Jack (1990): The British Seas: an introduction to the oceanography and resources of the north-west European continental shelf. Taylor & Francis. ISBN 0-415-03586-4; s. 20–21
  12. ^ Kinsale Area Gas Fields Decommissioning, Celtic Sea, Offshore Technology 23. juni 2020
  13. ^ Snieckus, Darius (19. mars 2020): «Oil giant Total dives into offshore wind with 'world's biggest' floating array», Recharge, Latest renewable energy news
  14. ^ European Union: «Celtic Seas», European Atlas of the Seas. Arkivert fra originalrn den 24. juli 2015.
  15. ^ Hammond, P.S.; Northridge, S.P.; Thompson, D.; Gordon, J.C.D. (2008): «1 Background information on marine mammals for Strategic Environmental Assessment 8» (PDF), Sea Mammal Research Unit.

Eksterne lenker

(en) Celtic Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata