Kari Trestakk

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Kari Trestakk, som har vært gjenstand for interesse og debatt gjennom årene. I dagens samfunn spiller Kari Trestakk en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirker alt fra måten vi forholder oss til andre til våre beslutninger på et personlig og faglig nivå. Dette emnet har vakt nysgjerrighet hos akademikere, spesialister og allmennheten på grunn av dets relevans i dag. Langs disse linjene vil ulike synspunkter og tilnærminger til Kari Trestakk bli utforsket, med mål om å gi et komplett og berikende perspektiv som gjør at leseren bedre kan forstå viktigheten av dette temaet i dagens samfunn.

«Jeg skulde nok bære vaskevand til Dere jeg», Theodor Kittelsens tegning til Kari Trestakk, et norsk motstykke til eventyret om Askepott. Tegningen viser heltinna i et skjørt av tre.
Kilde: P. Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe og Moltke Moe: Barne-eventyr (1915)

Kari Trestakk er et undereventyr nedskrevet av Peter Christen Asbjørnsen fra muntlig kilder i Røyken og gjengitt første gang i Norske Folkeeventyr fra 1843.[1]

Eventyret, som i andre varianter kalles Askepott eller Cinderella, er kjent i 50 oppskrifter i Norge og er et av de mest kjente og populære i eurasisk eventyrtradisjon.[2] Mens Askepott i brødrene Grimms samling fra 1812 har henvisninger til det gamle tyske føydalsamfunnet med borger og slottsball, møter det norske bondesamfunnets Kari Trestakk kongssønnen utenfor kirken under og etter gudstjenesten. En annen variant som Asbjørnsen og Moe samlet inn, og utga i 1852, er eventyret om Lindedronningen.

  • «Langt om længe kom de til en guldskog.» Tegning: Theodor Kittelsen
    «Langt om længe kom de til en guldskog.»
    Tegning: Theodor Kittelsen

Se også

Referanser

  1. ^ Eventyrteksten hos Prosjekt Runeberg
  2. ^ (no) «Kari Trestakk» i Store norske leksikon