Karen Wedel-Jarlsberg
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Karen Wedel-Jarlsberg i dybden, analysere dets opprinnelse, dets implikasjoner i dagens samfunn og dets relevans i den moderne verden. Gjennom historien har Karen Wedel-Jarlsberg spilt en grunnleggende rolle i menneskehetens kulturelle, politiske og sosiale utvikling. Fra begynnelsen til i dag har Karen Wedel-Jarlsberg vært gjenstand for debatt, kontroverser og studier av eksperter innen forskjellige disipliner. Gjennom den detaljerte analysen av Karen Wedel-Jarlsberg vil vi søke å fordype oss i dens betydning, dens innvirkning og betydning i den nåværende konteksten, og gi en uttømmende og berikende visjon om dette emnet av global relevans.
| Karen Wedel-Jarlsberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 2. nov. 1789 Christiania | ||
| Død | 19. juni 1849[1] (59 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Overhoffmesterinne | ||
| Ektefelle | Herman Wedel-Jarlsberg (1807–)[1] | ||
| Far | Peder Anker | ||
| Barn | Harald Wedel-Jarlsberg Herman Wedel-Jarlsberg Julie Caroline Helene Wedel Jarlsberg Peder Anker greve Wedel-Jarlsberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Det Wedelske gravkapell | ||
Karen (Christiane Andrea) Wedel-Jarlsberg, født Anker (født 2. november 1789 i Christiania, død 19. juni 1849 på Bogstad gård) var en norsk adelsdame som var grevinne av Jarlsberg og overhoffmesterinne ved det kongelige hoff og ga sitt navn til Karen Ankers vei i Bærum. Hun var datter av Peder Anker og gift med visekonge og lensgreve Herman Wedel-Jarlsberg, og vokste opp som enearving til en av Norges største formuer.
Jobb
Først var hun hoffmesterinne hos dronning Hedvig Elisabet av Sverige og Norge (1759–1818) ett års tid fra 1817.[2] Etter dennes død i 1818, bare måneder etter mannens bortgang, fikk hun jobbe for den nyutsprungne dronning Desideria av Sverige og Norge (1777–1860), først som hoffmesterinne til 1825, og derfra som overhoffmesterinne. Fra 1825 var hun endog tjeneren til lille prinsesse Josefine av Norge og Sverige (1807–86). Hun sluttet i 1845 på egen ansøkning,[3] etter at Josefine hadde blitt Sveriges nye dronning, og døde da av tyfus[4] etter fire år uten jobb.
Familie
Karen Anker var det eneste av fire barn i ekteskapet mellom Anna Elisabeth Cold (1749–1803) og Peder Anker som levde opp. Hun var dermed enearving til en av Norges største formuer.
Hun giftet seg 19. mai 1807 på Bogstad med den ti år eldre grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) som nettopp hadde fått jobb som amtmann i Buskerud.
I tillegg til Bogstad gård med skogeiendommer og sagbruk, som faren hadde kjøpt av sin svigerinne og bror i 1773, inngikk blant annet Bærums verk og Vækerø gård i arven etter Peder Anker, som døde i 1824.
Litteratur
Bangsund,Bjørn (2024). Karen Anker Wedel-Jarlsberg - overhoffmesterinne og grevinne: 1789-1849. ISBN 9788294111053
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ Cecilia af Klercker (1942). Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok IX (1812–1817). Stockholm: Norstedt & Söners förlag. sid 710
- ^ Carsten Hopstock (1997). Bogstad. Boksenteret/Bogstad stiftelse. ISBN 8276831672.
- ^ Karen Christiane Andrea Anker i geni.com, sist lest den 30. juli 2018.