I denne artikkelen vil vi utforske emnet Vækerø gård i detalj, og analysere dets forskjellige aspekter, virkninger og perspektiver. Vækerø gård har vært gjenstand for interesse og kontroverser i nyere tid, og dens relevans fortsetter å vokse på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i historien, utviklingen og konsekvensene, samt meningene og debattene den har utløst. Fra en multidisiplinær tilnærming vil vi nærme oss Vækerø gård fra ulike perspektiver, og forsøke å belyse dets implikasjoner og betydninger. Kort fortalt har denne artikkelen som mål å tilby en bred og streng visjon om Vækerø gård, med det formål å berike kunnskap og debatt rundt dette temaet.
Vækerø gård | |||
---|---|---|---|
![]() Vækerø gård i 2010 Foto: Kjetil Ree | |||
Land | Norge | ||
Sted | Oslo kommune | ||
Historiske fakta | |||
Arkitekt | Heinrich Ernst Schirmer | ||
Kart | |||
![]() Vækerø gård 59°54′58″N 10°39′24″Ø |
Vækerø gård er en gammel gård i Oslo, i tidligere Aker kommune, som i dag har adressen Drammensveien 250 og ligger i strøket Vækerø, oppkalt etter gården. Gården tilhørte i nyere tid familien Løvenskiold, men mesteparten senere ble solgt til Norsk Hydro. De åpnet sitt hovedkontor her i 1985.
Gården var tidligere en del av den større godseiendommen knyttet til Bærums Verk (hvor Løvenskiold-familien fremdeles bor), Bogstad gård som på 1800-tallet ble skilt fra godskomplekset, og Nordmarka. Familien Løvenskiold arvet Vækerø, Bærums verk og Nordmarka etter inngifte, fra slektene Wedel-Jarlsberg og Anker. Konsernet Løvenskiold–Vækerø, hvor Carl Otto Løvenskiold (1953) er eneeier, har sitt navn fra dette. Datterselskapet Maxbo holder fremdeles til på Vækerø, mens et annet datterselskap, Bærums Verk, naturlig nok holder til på stedet det ga navn til.
Dagens bebyggelse er i mur, mens den tidligere var i tre. Hovedbygningen i nygotikk er tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og oppført rundt 1880.[1]