I dagens verden har Karelius August Arntzen blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens relevans varierer fra den personlige til den profesjonelle sfæren, og påvirker ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Karelius August Arntzen fått enda større betydning, og generert debatter, forskning og utvikling som har forandret måten vi oppfatter og nærmer oss dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Karelius August Arntzen, for å fordype oss i dens relevans og implikasjoner i dagens verden.
Karelius August Arntzen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. nov. 1802[1]![]() København | ||
Død | 25. mai 1875![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Politiker, amtmann ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Far | Andreas Arntzen | ||
Søsken | Carl Arntzen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Karelius August Arntzen (født 10. november 1802 i København, død 25. mai 1875 i Christiania) var en norsk embetsmann. Han var stiftamtmann i Trondheim fra 1840 til 1857 og i Christiania fra 1857 til 1874.
Arntzen var sønn av Andreas Arntzen og bror av juristen Carl Arntzen. Han ble student ved Universitetet i København i 1820 og kom til Norge i 1821. Her studerte han medisin, men måtte oppgi studiet på grunn av dårlig hørsel. I 1824 ble han ansatt som kopist i Justisdepartementet, hvor han i 1826 ble fullmektig. I 1827 tok han juridisk embetseksamen. I 1831 ble han byråsjef og i 1833 ekspedisjonssekretær.
I 1840 ble Arntzen stiftamtmann i Trondheim og amtmann i Søndre Trondhjems amt. I 1857 ble han stiftamtmann i Christiania. Han tok avskjed fra dette embetet i 1874.
Arntzen ble oppnevnt som medlem av interimsregjeringen i 1861.