Karbonatitt

I dag er Karbonatitt fortsatt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Med den økende interessen for Karbonatitt er det viktig å nærme seg dette temaet fra ulike perspektiver og gi oppdatert informasjon av høy kvalitet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de viktigste fasettene knyttet til Karbonatitt, og analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans for ulike områder. Fra dens utvikling over tid til dens implikasjoner i den moderne verden, er Karbonatitt et emne som fortjener spesiell oppmerksomhet og detaljert analyse for å fullt ut forstå dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.

Karbonatitt fra Jacupiranga i Brasil. Denne steinen består av kalsitt, magnetitt og olivin.
Karbonatittlava i vulkanen Ol Doinyo Lengai i Tanzania.

Karbonatitt er en kalkspatbergart av magmatisk opprinnelse.[1] Den defineres ved en mineralogisk sammensetning som inneholder mer enn 50 % karbonatmineraler.[2] Karbonatitt kan forveksles med marmor og det kan være nødvendig med en geokjemisk undersøkelse for å skille de fra hverandre.

Hovedmineralet er som regel kalsitt, CaCO3, men noen inneholder hovedsakelig andre karbonater som dolomitt eller ankeritt. I enkelte resente lavaer kan en også finne natriumkarbonat. Det er mange økonomiske viktige metaller som er knyttet til karbonatitt, som niob, lantanoider, thorium, jern, titan, kobber, samt mineraler som apatitt og fluoritt.

Nesten alle karbonatittforekomster er dypbergarter eller gangbergarter. Dette skyldes at lava av karbonatitt hovedsakelig består av karbonater som er lettløselige og raskt forvitrer, og de blir derfor sjelden bevart geologisk.[3] I historisk tid er bare en karbonatitt-vulkan kjent. Dette er den aktive vulkanen Ol Doinyo Lengai i Tanzania, som har en lava med den laveste kjente temperaturen i verden, kun 500–600 °C.

De mest kjente karbonatittlokalitetene i Norge er i Fensfeltet i Telemark og i Seilandprovinsen i Vest-Finnmark.[1]

Referanser

  1. ^ a b «Karbonatmineraler». ngu.no. NGU. 5. februar 2015. Besøkt 29. desember 2019. 
  2. ^ Bell, Keith (editor) (1989) Carbonatites: Genesis and Evolution, London, Unwin Hyman
  3. ^ Stoppa, Francesco; Jones, Adrian P.; Sharygin, Victor V. (2009). «Nyerereite from carbonatite rocks at Vulture volcano: implications for mantle metasomatism and petrogenesis of alkali carbonate melts». Central European Journal of Geosciences. 1 (2): 131–151. doi:10.2478/v10085-009-0012-9. 

Eksterne lenker