I denne artikkelen vil vi utforske temaet Kalpasutra, et fascinerende tema som har fanget oppmerksomheten til mange i årevis. Kalpasutra er et komplekst tema som dekker et bredt spekter av aspekter og kan sees fra flere perspektiver. I lang tid har Kalpasutra vært gjenstand for debatt og diskusjon, generert motstridende meninger og vekket interessen til både eksperter og fans. Opp gjennom historien har Kalpasutra spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket menneskers liv på ulike måter. Med denne artikkelen søker vi å belyse Kalpasutra og gi et omfattende og oppdatert syn på dette spennende temaet.
Kalpasutra (sanskrit: कल्पसूत्र) er en av de hellige tekstene innenfor jainismen, en gammel indisk religion. Tittelen kan oversettes med «boken om en tidsalder (kalpa)».
Den inneholder biografier over janismens 24 hellige menn, vadestedsmakerne (Tirthamkara), med vekt på de to siste: Parshva (877-777 f.Kr.) og Mahavira (599-527 f.Kr.), og på Mahaviras nirvana.[1]
Teksten regnes for å være skrevet av jainmunken Acharya Bhadrabahu (ca 433-357 f.Kr.).[2] Selv om boken inneholder 24 biografier, er de fleste identiske i form og innhold og bygget etter mønster av Mahaviras biografi.[3] De 22 eldste vadestedsmakerne regnes da også som mer legendariske enn historiske.[4]
Teksten inneholder ikke så mange egentlige biografiske opplysninger om Mahavira, mest oppmerksomhet vies til de 14 drømmene som hans mor hadde før han ble født.[3]
Svetambararetningen i jainismen regner med seks grupper av hellige tekster; Kalpasutra tilhører gruppen av Chedasutraer.
Under den årlige, åtte dager lange, paryusanafesten resiteres hele kalpasutra, og munkene foreleser over dens betydning.[3]