Jørgen Frantz Hammershaimb

I dagens verden er Jørgen Frantz Hammershaimb et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Jørgen Frantz Hammershaimb fengslet både eksperter og fans, og generert intens debatt og et bredt spekter av meninger. Over tid har Jørgen Frantz Hammershaimb utviklet seg og tilpasset behovene til det moderne samfunnet, og blitt et relevant tema av interesse for alle aldre. Denne artikkelen utforsker de ulike fasettene til Jørgen Frantz Hammershaimb, fra opprinnelsen til dens virkning i dag, og gir en fullstendig og detaljert oversikt over dette spennende emnet.

Jørgen Frantz Hammershaimb
Født6. juli 1767Rediger på Wikidata
Tórshavn
Død24. mai 1820Rediger på Wikidata (52 år)
Sandavágur
BeskjeftigelseBonde, politiker, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet (akademisk grad: examinatus juris)
BarnV.U. Hammershaimb
NasjonalitetKongeriket Danmark

Jørgen Frantz Hammershaimb (1767–1820) var en færøysk jurist.

Han var sønn av landfogd Venceslaus Hammershaimb og hustru Armgard Maria Svabo; begge kom fra dansk-tyske embetsmannsslekter.[1]

Han tok juridisk eksamen i 1791. Han var konstituert som lagmann på Færøyene fra 1806 til Lagtinget ble avviklet i 1816.[1][2] Han fikk bli boende på den gamle lagmannsgården på Steig i Sandavágur.[3]

Jørgen Frantz Hammershaimb giftet seg i 1813 med Armgard Marie Egholm. Sønnen V.U. Hammershaimb ble opphavsmann til det færøyske skriftspråket.[1]

Referanser

  1. ^ a b c Nielsen, C.F. (1876). Stamtavle over Familien Hammershaimb (PDF) (på dansk). København: I kommisjon hos O.A. Reitzel. s. 13–14. 
  2. ^ Falk-Jensen, Arild og Hjorth-Nielsen, Henning (1955). Candidati og examinati juris 1736–1936, candidati politices 1852–1936, candidati actuarii 1922–1936 (PDF) (på dansk). 2. København: I kommisjon hos G.E.C. Gad. s. 86. 
  3. ^ Dahl, Árni. «V. U. Hammershaimb (1819–1909)» (på færøysk). snar.fo – Nám. Besøkt 3. desember 2024.