I dagens verden er Jørgen Frantz Hammershaimb et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Jørgen Frantz Hammershaimb fengslet både eksperter og fans, og generert intens debatt og et bredt spekter av meninger. Over tid har Jørgen Frantz Hammershaimb utviklet seg og tilpasset behovene til det moderne samfunnet, og blitt et relevant tema av interesse for alle aldre. Denne artikkelen utforsker de ulike fasettene til Jørgen Frantz Hammershaimb, fra opprinnelsen til dens virkning i dag, og gir en fullstendig og detaljert oversikt over dette spennende emnet.
Jørgen Frantz Hammershaimb | |||
---|---|---|---|
Født | 6. juli 1767![]() Tórshavn | ||
Død | 24. mai 1820![]() Sandavágur | ||
Beskjeftigelse | Bonde, politiker, jurist ![]() | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet (akademisk grad: examinatus juris) | ||
Barn | V.U. Hammershaimb | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark |
Jørgen Frantz Hammershaimb (1767–1820) var en færøysk jurist.
Han var sønn av landfogd Venceslaus Hammershaimb og hustru Armgard Maria Svabo; begge kom fra dansk-tyske embetsmannsslekter.[1]
Han tok juridisk eksamen i 1791. Han var konstituert som lagmann på Færøyene fra 1806 til Lagtinget ble avviklet i 1816.[1][2] Han fikk bli boende på den gamle lagmannsgården på Steig i Sandavágur.[3]
Jørgen Frantz Hammershaimb giftet seg i 1813 med Armgard Marie Egholm. Sønnen V.U. Hammershaimb ble opphavsmann til det færøyske skriftspråket.[1]