Julius von Hann
I denne artikkelen skal vi utforske den spennende verdenen til Julius von Hann. Enten du er en ekspert på området eller bare leter etter informasjon om dette emnet, her finner du alt du trenger å vite. Fra dens opprinnelse til dens nåværende innvirkning på samfunnet, gjennom de forskjellige perspektivene og meningene om saken, vil vi analysere i dybden hvert relevante aspekt av Julius von Hann. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise og oppdag alle hemmelighetene og kuriositetene som omgir Julius von Hann.
| Julius von Hann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mars 1839[1][2][3][4] Wartberg ob der Aist Schloss Haus (Wartberg ob der Aist)[3] | ||
| Død | 1. okt. 1921[1][2][3][4] (82 år) Wien[5] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, meteorolog, professor, geograf | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Søsken | Ludwig Hann | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det østerrikske vitenskapsakademiet Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Buys Ballotmedaille (1893) Cothenius-Medaille (1888) | ||
Julius Ferdinand von Hann (1839–1921) var en østerriksk meteorolog. Han blir ansett som grunnleggeren av den moderne meteorologien.
Biografi
Han fikk sin utdannelse ved gymnaset i Kremsmünster og studerte deretter matematikk, kjemi og fysikk ved Universitetet i Wien. Fra 1865 til 1868 var han lærer ved en Oberrealschule i Linz, og i 1865 ble han utnevnt til redaktør for Zeitschrift für Meteorologie. I 1868 habiliterte han seg ved Universitetet i Wien og ble i 1873 utnevnt til førsteamanuensis i fysisk geografi. I 1877 ble han direktør for Meteorologische Zentralanstalt (Sentralinstituttet for meteorologi) og professor i meteorologi ved Universitetet i Wien. I 1897 ble han professor i meteorologi ved Universitetet i Graz, men vendte tilbake til Wien for å overta som professor i kosmisk fysikk i 1900, hvor han ble værende til 1910.
Verker
- Die Erde als Ganzes. Ihre Atmosphäre und Hydrosphäre, 1872
- Die Erde als Weltkörper. Ihre Atmosphäre und Hydrosphäre. Astronomische Geographie, Meteorologie und Oceanographie, 1884
- Handbuch der Klimatologie, 1883
- Handbuch der Klimatologie, 2. Auflage. Bd.I: Allgemeine Klimatologie, 1897
- Handbuch der Klimatologie, Bd.II: Spezielle Klimatologie. I.Abt.: Klima der Tropenzone, 1897
- Handbuch der Klimatologie, Bd.III: Klimatographie. II.Teil: Klima der gemäßigten Zonen und der Polarzonen, 1911
- Handbuch der Klimatologie, 4. Auflage; umgearbeitet von Karl Knoch. Bd.I: Allgemeine Klimalehre, 1932
- Atlas der Meteorologie, 1887
- Lehrbuch der Meteorologie, 1. Auflage 1901, 2.Auflage 1906
- Der tägliche Gang der Temperatur in der inneren Tropenzone, 1905
Priser (utvalg)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
- ^ a b Biographical Database of Southern African Science, oppført som Julius Ferdinand von Hann, S2A3 Biographical Database ID 1216, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b c Biographisches Lexikon des Landes Österreich ob der Enns, www.literature.at, oppført som Hann, Julius
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24324
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ганн Юлиус, besøkt 28. september 2015
Litteratur
- Hann, Julius von, Encyclopædia Britannica (12. utg.). 1922.