Julio Cortázar

I denne artikkelen vil vi utforske i detalj den fascinerende verdenen til Julio Cortázar, et emne som har vekket interessen og nysgjerrigheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra dens innvirkning på det moderne samfunnet til dens historiske relevans, har Julio Cortázar satt et uutslettelig preg på verden rundt oss. Gjennom disse sidene vil vi oppdage de ulike fasettene til Julio Cortázar, dens praktiske anvendelser og dens innflytelse på forskjellige felt. Enten du er en ekspert på området eller bare begynner på det, vil denne artikkelen gi deg en komplett og berikende oversikt over Julio Cortázar. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og læringsreise!

Julio Cortázar
Født26. aug. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brussel[5]
Død12. feb. 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Paris[6]
10. arrondissement[5]
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedFacultad de Filosofía y Letras de la Universidad de Buenos Aires
EktefelleAurora Bernárdez
Carol Dunlop
Partner(e)Ugnė Karvelis (19671978)[7]
NasjonalitetArgentina
Frankrike (1981–)
GravlagtCimetière du Montparnasse
UtmerkelserPrix Médicis étranger (1974)
Honorary doctor of the University of Poitiers (1980)[8]
Signatur
Julio Cortázars signatur

Julio Cortázar (født 26. august 1914 i Brussel, død 12. februar 1984 i Paris) var en argentinsk forfatter og essayist. Cortazár tilhører den latinamerikanske generasjonen forfattere som kalles el boom.

Cortázar vokste opp i Buenos Aires. Han jobbet som lærer i fransk frem til Juan Perón kom til makten, da han sa opp i protest mot Peróns styre. Han flyttet til Paris i 1951, der han fikk jobb ved UNESCO som oversetter, og blant annet oversatte Edgar Allan Poe.

Hans mest kjente roman er Rayuela, som kalles antiroman, ettersom berettelsens intrige ligger utenfor fortelleren, og den knyttes til dekonstruksjonen. Han har blitt påvirket av sin landsmann Jorge Luis Borges.

Bibliografi

  • Presencia (1938)
  • Los reyes (1949)
  • El examen (1950, første gang utgitt i 1985)
  • Bestiario (1951)
  • Final de juego (1956)
  • Las armas secretas (1959)
  • Los premios (1960)
  • Historias de cronopios y de famas (1962)
  • Rayuela (Hopscotch) (1963)
  • Todos los fuegos el fuego (1966)
  • La vuelta al día en ochenta mundos (1967)
  • 62, modelo para armar (1968)
  • Último round (1969)
  • Prosa del Observatorio (1972)
  • Libro de Manuel (1973)
  • Octaedro (1974)
  • Alguien anda por ahí (1977)
  • Territorios (1978)
  • Un tal Lucas (1979)
  • Queremos tanto a Glenda (1980)
  • Deshoras (1982)
  • Nicaragua tan violentamente dulce (1983)
  • Divertimento (1986)
  • Diario de Andrés Fava (1995)
  • Adiós Robinson (1995)
  • Cartas (2000)

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Julio Cortazar, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Julio-Cortazar, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Julio Cortazar, Munzinger IBA 00000014914, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 108733, besøkt 1. april 2021
  5. ^ a b dødsattest
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  7. ^ epolo.cancilleria.gob.ar
  8. ^ Journal officiel de la République française, side(r) 10436, utgitt 30. november 1980

Eksterne lenker

(en) Wikiquote: Julio Cortázar – sitater