Jostein Goksøyr
I dag er Jostein Goksøyr et tema som holder samfunnet i konstant debatt og refleksjon. Fra sin opprinnelse til i dag har Jostein Goksøyr vært gjenstand for studier, beundring og kontrovers. Dens innvirkning på folks daglige liv er ubestridelig, og dens innflytelse på områder som politikk, kultur, teknologi og utdanning er tydelig. Gjennom historien har Jostein Goksøyr utviklet seg og tilpasset seg samfunnets behov og krav, og blitt et uunnværlig element i det moderne liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Jostein Goksøyr, analysere dens betydning, dens konsekvenser og dens fremtid.
| Jostein Goksøyr | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juni 1922 Karmøy | ||
| Død | 5. des. 2000 (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, botaniker, professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Harald Kornelius Goksøyr | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala | ||
Jostein Goksøyr (født 28. juni 1922 på Karmøy, død 5. desember 2000 i Bergen) var en norsk mykolog og biolog som bidro til læren om det første liv på jorden.
Liv og virke
Etter examen artium 1941 ved Eidsvoll landsgymnas, studerte han botanikk i Göteborg under den andre verdenskrig.
Etter krigen ble han mag.scient i 1950 på en soppavhandling og fikk jobb hos det nyetablerte Sentralinstitutt for industriell forskning. Hans videre forskning på giftstoffet dithiokarbamyl brakte ham en dr.philos. ved Universitetet i Oslo i 1955. Han ble så i 1955 tilsatt som dosent i botanikk ved Botanisk Laboratorium ved Universitetet i Bergen.
Jostein Goksøyr ble kjent for arbeidet om jordbakterienes genetiske mangfold, og fikk utgitt en artikkel i Nature i 1967 om utviklingen av plante- og dyreceller, at de første eukaryoter kan ha oppstått fra bakterieceller som levde tett sammen eller inni hverandre.
...fremsatte han den teori at flere bakterieceller av samme art hadde smeltet sammen, og dannet en større celle med en felles cellemembran og med arvestoffet konsentrert i et avgrenset område i sentrum. Deretter hadde andre typer bakterier blitt tatt opp i denne urcellen og etter hvert utviklet seg til organeller med spesielle funksjoner, for eksempel aerob energiproduksjon, fotosyntese og bevegelse. Nesten samtidig, men uavhengig av Goksøyr, formulerte andre forskere tilsvarende teori for utvikling av den eukaryote celle, og i dag er teorien allment akseptert
Han ble samme året (1966) ansatt som professor i generell mikrobiologi, et fag han utviklet utviklet sammen med mikrobiell fysiologi. I 1970 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og var sentral bakmann da universitetet dette året innførte institutter i stedet for ren professorledelse.
Goksøyr var redaktør for Naturen (tidsskrift) fra 1978 til 1984, og ble i 1987 innvalgt i Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala. Han mottok i 1996 Meltzerprisen på 100 000 kroner for sitt lange virke ved universitetet, der han samme året også bidro sterkt til 50-årsjubileet og jubileumsboken.[2] Han ble i 2000 æresmedlem i Norsk forening for mikrobiologi.[1][3] Hans sønn Anders Goksøyr (født 1957) er også professor i biolog ved Universitetet i Bergen.
Publikasjoner og utgivelser
- Jostein Goksøyr (1955). The effect of some dithiocarbamyl compounds on the metabolism of fungi. Munksgaard, København. s. 719-835.
- Jostein Goksøyr (1966). Kroppen vår, funksjoner og røkt. Helselære for ungdomsskolen. Fabritius forlag.
- Jostein Goksøyr (10. juni 1967). «Evolution of eucaryotic cells». Nature: 1161.
Referanser
- ^ a b Jan Raa (15.12.2000). «Minnetale over professor, dr. philos. Jostein Goksøyr». Arkivert fra originalen 24. februar 2005.
- ^ «Meltzer-priser til Gunnar Skirbekk og Jostein Goksøyr». Elin, avis ved UiB.
- ^ (no) «Jostein Goksøyr» i Store norske leksikon