I dagens verden er Josemaría Escrivá en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. I årevis har det vært gjenstand for debatt og diskusjon blant både eksperter og vanlige mennesker. Dens innflytelse har utvidet seg til flere aspekter av dagliglivet, og påvirker alt fra økonomi til politikk, inkludert kultur og teknologi. Det er et tema som vekker motstridende lidenskaper og meninger, og som har skapt stor offentlig interesse. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Josemaría Escrivá og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere årsaker, konsekvenser og mulige løsninger.
Josemaría Escrivá Prest | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | José María Julián Mariano Escrivá Albás 9. jan. 1902[1][2][3][4] ![]() Barbastro, Spania | ||
Død | 26. juni 1975[1][2][5][3]![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Romersk-katolsk prest (Opus Dei, 1925–), skribent, advokat ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktorgrad (utdannet ved: Universidad Central, studieretning: privatrett) doktorgrad (utdannet ved: Det pavelige lateranuniversitet, studieretning: teologi) | ||
Utdannet ved | 6 oppføringer
San Lorenzo School of the Piarists
Seminary of San Francisco de Paula (1918–1925)[6][7] Pontifical University of Zaragoza[7] Faculty of Law of the University of Zaragoza Universidad Central Det pavelige lateranuniversitet | ||
Far | José Escriba y Corzán | ||
Mor | María de los Dolores Albás y Blanc | ||
Søsken | Santiago Escrivá de Balaguer y Albás Carmen Escrivá de Balaguer y Albás María Asunción Escrivá Albás María de los Dolores Escrivá Albás María del Rosario Escrivá Albás | ||
Nasjonalitet | Spania[8] | ||
Gravlagt | prelatic church of Our Lady of Peace | ||
Medlem av | Opus Dei (grunnlegger) Priestly Society of the Holy Cross (president of the priestly society of the Holy Cross, grunnlegger) | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Storkorset av Karl IIIs orden (1960)
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1956)[9] Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1954)[10] Grand Cross of the Civil Order of Beneficence (1964)[11] Hijo Predilecto de Barbastro (1947) Hijo Adoptivo de Barcelona (1966) Hijo Adoptivo de Pamplona (1960) Æresdoktor ved Universidad de Zaragoza (1960) Storkorset av Alfons X den klokes orden (1951)[12] | ||
Saligkåret | 17. mai 1992 | ||
Helligkåret | 6. oktober 2002 | ||
Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
Festdag | 26. juni | ||
Se også | Ekstern biografi | ||
I kunsten | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Josemaría Escrivá (egentlig Josemaría Escrivá de Balaguer y Albas; født 9. januar 1902 i Barbastro i Spania, død 26. juni 1975 i Roma) var en spansk katolsk prest som grunnla organisasjonen Opus Dei.
Han var det ene av seks barn av José og Dolores Escrivá. Hans tre yngre søstre døde i barnealder. I 1915 måtte familien flytte da farens forretning gikk konkurs; de bosatte seg da i Logroño.
Han skal ha følt prestekallet første gang da han så sporene en munk lavet i sneen.
Etter studier i Logroño og Zaragoza ble han presteviet i Zaragoza den 28. mars 1925. Han dro til Madrid i 1927 for å ta doktorgrad i jus. Den 2. oktober 1928 grunnla han Opus Dei som katolsk legbevegelse. Undertrykkelse av religion og massakrer av prester utført av republikanere under den spanske borgerkrig tvang ham til å skjule seg, selv om han risikerte livet for å virke som prest for troende katolikker. Da borgerkrigen endte i 1939 kunne han omsider gjenoppta sine studier i Madrid, hvor han tok den juridiske doktorgrad.
Prestefellesskapet av det hellige kors, knyttet til Opus Dei, ble grunnlagt i 1943, og Escrivá flyttet til Roma i 1946. Etter å ha tatt doktorgraden i teologi ved Lateranuniversitetet ble han konsultor for to av Vatikanets kongregasjoner og æresmedlem av det pavelige teologiske akademiet. Han ble utnevnt til æresprelat av pave Pius XII og Opus Dei ble offisielt godkjent av paven den 16. juni 1950. Escrivá virket frem til sin død for Opus Dei, og bevegelsen hadde i 1975 60 000 medlemmer av 80 nasjonaliteter.
Han ble kanonisert den 6. oktober 2002 av pave Johannes Paul II. Prosessen frem mot kanonisering ble påbegynt i 1981.