I våre dager er Johannes Bjerg et tema som har fått stor relevans i samfunnet. Dens innvirkning gjenspeiles i ulike områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske implikasjonene og betydningen av Johannes Bjerg, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på den moderne verden. I tillegg vil vi undersøke hvordan Johannes Bjerg har formet måten vi samhandler med miljøet og andre mennesker på, samt dens rolle i å forme våre individuelle og kollektive erfaringer. Johannes Bjerg er et fenomen som ikke er begrenset til en enkelt samfunnssfære, men som krysser grenser og barrierer, skaper diskusjoner og debatter på alle nivåer.
Johannes Bjerg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. jan. 1886[1][2][3]![]() Ødis | ||
Død | 17. feb. 1955[4]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger ![]() | ||
Barn | Kresten Bjerg | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Garnisons kirkegård[5] | ||
Utmerkelser | Thorvaldsenmedaljen (1944) | ||
Johannes Clausen Bjerg (født 26. januar 1886, død 10. februar 1955) var en dansk billedhugger og professor ved Kunstakademiet i København.
I ungdommen studerte Bjerg kunst på egen hånd samtidig som han arbeidet som billedskjærer. Han reiste til Paris i 1911 og ble en del av kretsen rundt Pablo Picasso. Han ble medlem av Section d'Or uten å stille ut sammen med gruppen.
Da første verdenskrig brøt ut vendte han tilbake til Danmark. Året etter hadde han sitt gjennombrudd med «Abessinier».
Bjerg hadde en omfattende samling av verk bak seg og mottok flere priser og utmerkelser, blant annet Thorvaldsenmedaljen i 1944 for «Den tungsindige atlet» og Dannebrogordenen.
Han var direktør ved Kunstakademiet 1943–1946.