I dagens verden er Johann Deisenhofer et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Fra opprinnelsen til i dag har Johann Deisenhofer vært et referansepunkt og diskusjon på ulike områder, fra politikk til kultur. Dens innvirkning har vært slik at den har satt et uutslettelig preg på historien, og dens relevans varer til i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Johann Deisenhofer, fra dets mest kontroversielle aspekter til dets positive bidrag. Vi vil analysere dens innflytelse på ulike områder og hvordan den har formet verden vi lever i. Uten tvil fortsetter Johann Deisenhofer å være et tema av stor betydning, og studiet er avgjørende for å forstå dagens samfunn.
Johann Deisenhofer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. september 1943 (81 år) Zusamaltheim | ||
Beskjeftigelse | Biokjemiker, kjemiker, fysiker, universitetslærer, biofysiker ![]() | ||
Utdannet ved | Technische Universität München | ||
Doktorgrads- veileder | Robert Huber | ||
Nasjonalitet | Tysk og amerikansk | ||
Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (2003–) National Academy of Sciences (1997–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) American Association for the Advancement of Science[1] Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology)[2] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1988) | ||
Fagfelt | Biokjemi og biofysikk | ||
Kjent for | Krystallografi Fotosyntese | ||
![]() |
Nobelprisen i kjemi 1988 |
Johann Deisenhofer (født 30. september 1943 i Zusamaltheim i Bayern) er en tysk kjemiker og nobelprisvinner.
Sammen med Hartmut Michel og Robert Huber ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1988, for bestemmelsen av den tredimensjonale strukturen hos et fotosyntetisk reaksjonsentrum.
Deisenhofer, Huber og Michel var de første som i detalj, atom for atom, beskrev hvordan ulike proteiner som er aktive i den fotosyntetiske prosessen i enkelte bakterier var bygd opp. Deres arbeid har også hatt betydning for det å forstå motsvarende prosesser i høyere organismer som alger og planter.