I dagens verden er Hartmut Michel et tema av konstant interesse og relevans i samfunnet. Enten for sin innvirkning på dagliglivet, den globale økonomien eller miljøet, har Hartmut Michel fått en fremtredende plass på mange områder av studier og debatt. Ettersom interessen for Hartmut Michel fortsetter å vokse, er det viktig å forstå dens implikasjoner og konsekvenser i ulike aspekter av det moderne livet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Hartmut Michel og hvordan dens innflytelse former vår verden.
Hartmut Michel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. juli 1948 (76 år) Ludwigsburg | ||
Beskjeftigelse | Biokjemiker, kjemiker ![]() | ||
Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
Nasjonalitet | Tysk | ||
Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society (2005)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina National Academy of Sciences (1996–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst Det kinesiske vitenskapsakademi Göttingens vitenskapsakademi European Molecular Biology Organization Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Academia Europaea (1994–) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology)[1] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1988) | ||
Arbeidssted | Max Planck Institute for Biophysics | ||
Fagfelt | Biokjemi | ||
![]() |
Nobelprisen i kjemi 1988 |
Hartmut Michel (født 18. juli 1948 i Ludwigsburg, Baden-Württemberg) er en tysk kjemiker og nobelprisvinner.
Sammen med Robert Huber og Johann Deisenhofer ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1988, for bestemmelsen av den tredimensjonale strukturen hos et fotosyntetisk reaksjonsentrum.
Deisenhofer, Huber og Michel var de første som i detalj, atom for atom, beskrev hvordan ulike proteiner som er aktive i den fotosyntetiske prosessen i enkelte bakterier var bygd opp. Deres arbeid har også hatt betydning for det å forstå motsvarende prosesser i høyere organismer som alger og planter.