Johan Bredal

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Johan Bredal, som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Johan Bredal er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, på grunn av dets relevans i den aktuelle konteksten. Over tid har Johan Bredal vært gjenstand for studier, analyser og divergerende meninger, noe som har beriket diskusjonen rundt dette temaet. I disse linjene tar vi sikte på å tilby en panoramisk og detaljert visning av Johan Bredal, med sikte på å gi en bredere og dypere forståelse av dens betydning, implikasjoner og mulige løsninger.

Johan Bredal
Født10. mars 1862[1][2]Rediger på Wikidata
Larvik[1]
Død26. apr. 1948[3]Rediger på Wikidata (86 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, advokat Rediger på Wikidata
Embete
PartiFrisinnede Venstre
Samlingspartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård[4]
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1908)[5]
Kommandør av Order of the British Empire (1920)[6][5]

Johan Olaf Bredal (1862–1948) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker.

Han ble for alvor trukket inn i politikken da han ble oppnevnt som formann i statlig komité som utredet konsesjonspolitikken, og som argumenterte for å kreve hjemfall overfor utlendinger som kjøpte fallrettigheter i norske vassdrag. Bredal var justisminister i Løvland-regjeringen fra 1907 til 1908 og la frem et forslag til konsesjonslov langs de samme linjene.[7]

Bredal var medlem av Den liberale velgerforening i Kristiania, som var assosiert med Samlingspartiet i 1903, og som i 1909 gikk inn i partiet Frisinnede Venstre.[8] I perioden 1913–1915 var han andre varamann til Stortinget fra Akershus amt.[9]

Bredal tok juridisk embetseksamen i 1885. Han var byfogdsfullmektig i Drammen fra 1886 til 1887, deretter overrettssakfører i Sandefjord. Han fikk møterett for Høyesterett i 1891 og flyttet advokatfirmaet til Kristiania, nå Oslo, i 1894.[9] En av advokatene som Bredal ansatte, var Einar Grette, og firmaet er videreført som Advokatfirmaet Grette.[10]

Han var formann i Den norske advokat- og sakførerforening, som mest var begrenset til Kristiania, 1903–1904[9] og formann i Den norske sakførerforening 1922–1926.[11]

Bredal ble i 1908 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for fortjenstfull embedsvirksomhet». I 1920 ble han også utnevnt til kommandør av Den britiske imperieordenen (CBE).[12]

Referanser

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 124
  3. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 11
  4. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. oktober 2017
  5. ^ a b O. Delphin Amundsen, Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, side(r) 70
  6. ^ Norges Handels- og Sjøfartstidende, side(r) 8, utgitt 19. november 1920
  7. ^ NOU 2004: 26 «Hjemfall», s. 48–49. regjeringen.no, besøkt 30. mars 2024.
  8. ^ Fuglum, Per (1989). Én skute – én skipper: Gunnar Knudsen som statsminister 1908–10 og 1913–20. Trondheim: Tapir. s. 17–29. ISBN 82-519-0910-4. 
  9. ^ a b c Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1, del 1. Kristiania. s. 124–125. 
  10. ^ «Om Grette, vår historie». Advokatfirmaet Grette. Besøkt 30. mars 2024. 
  11. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 11. 
  12. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947, s. 70.

Eksterne lenker