Denne artikkelen vil ta for seg temaet Jens Braarvig, som har skapt stor interesse og kontrovers i nyere tid. Jens Braarvig er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere og allmennheten på grunn av dets relevans og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom detaljert analyse vil implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger knyttet til Jens Braarvig bli utforsket, med sikte på å tilby et komplett og balansert perspektiv på dette temaet. I tillegg vil ulike synspunkter og diskusjoner som har oppstått rundt Jens Braarvig presenteres, for å gi leseren en bred og berikende visjon om dette temaet.
Jens Braarvig | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. jan. 1948[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, teolog, historiker, universitetslærer ![]() | ||
Far | Hans Braarvig | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Jens Erland Braarvig (født 17. januar 1948) er en professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Hans viktigste fagområder er buddhistisk historie, litteratur og språk. Braarvig arbeider også med andre indiske religiøse og filosofiske tradisjoner, samt gresk og mesopotamiske religion. Hans studier er basert på komparative og filologiske metoder. Han arbeider også med en rekke klassiske og arkaiske språk fra middelhavsområdet, fra Midtøstens tidlige kulturer, samt klassiske språk i Sør-, Sentral- og Øst-Asia.
Jens Braarvig er sammen med Tor Åge Bringsværd og Alf van der Hagen en av hovedredaktørene for serien Verdens Hellige Skrifter på Den norske bokklubben, og har redigert, oversatt og skrevet innledning til flere av bøkene i serien.
Blant hans publikasjoner om buddhismen er “The Akṣayamatinirdesasūtra and The Tradition of Imperishability in Buddhist Thought,” der hovedtemaet er moralspørsmål i Mahayana-buddhismen. Han har dessuten oversatt litteratur fra gresk, sanskrit, akkadisk og sumeriske språk.
Braarvig har i de senere år arbeidet med kunnskapshistorie i et globalt perspektiv og har i denne anledning etablert en nettside, Bibliotheca Polyglotta[2], hvor viktige tekster fra de store kunnskapstradisjoner blir fortløpende publisert.
Braarvig har utførte et omfattende arbeid med den såkalte Schøyen-samlingen.[3][4]
Grunnlegger og leder av Nettverk for universitetssamarbeidet Tibet-Norge fra 1992 til 2001. Grunnlegger av Akkado-sumerisk Seminar 1997. Grunnlegger og direktør for Norsk institutt for paleografi og historisk filologi fra 2003. Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 2004. Doctor Honoris Causa, Mahachulalongkorn University, 2011.
Jens Braarvig er sønn av forfatteren og oversetteren Hans Braarvig.
I utvalg