Jean-Joseph Menuret
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Jean-Joseph Menuret. Fra dens innvirkning på dagens samfunn til dens innflytelse på tidligere historie, har Jean-Joseph Menuret spilt en avgjørende rolle i flere aspekter av menneskelivet. I løpet av tiårene har Jean-Joseph Menuret utviklet seg og tilpasset seg endringer i verden, og demonstrert dens relevans på ulike områder. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi analysere de ulike perspektivene og fasettene til Jean-Joseph Menuret, for bedre å forstå dens betydning og dens plass på den globale scenen. Bli med oss på denne turen til Jean-Joseph Menuret og oppdag alt dette temaet har å tilby.
| Jean-Joseph Menuret | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1739 Montélimar | ||
| Død | 15. des. 1815[1] (76 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Lege, skribent, Encyclopédistes | ||
| Utdannet ved | faculté de médecine de Montpellier | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[2] | ||
| Gravlagt | Père Lachaise | ||
Jean-Joseph Menuret (1733–1815) var en fransk lege og encyclopédist som skrev en rekke medisinske avhandlinger.
Liv og virke
Etter å ha fullført medisinstudiet ved universitetet i Montpellier, vendte Menuret tilbake til hjembyen Montélimar i 1758 og ledet byens sykehus i over 25 år.
Menuret var mer teoretiker enn praktiker, og skrev flere medisinske avhandlinger, hvorav Essai sur l'action de l'air dans les maladies contagieuses (1781) førte til at han fikk en pris av det kongelig-medisinske samfunn i Paris. Han leverte dessuten over 80 artikler om medisinske emner til Diderot og d'Alemberts Encyclopédie.[3] Han ønsket å komme nærmere de andre encyclopedistene, og i 1785 slo han seg ned i Paris. Hans første stilling var som veterinær i stallene til kong Ludvig XVI av Frankrike, men med stigende anseelse fikk han etterhvert innpass ved kongens hoff og Paris' øvre samfunnsskikt, og pyntet seg snart med oldemorens adelige etternavn, de Chambaud.
To år etter utbruddet av den franske revolusjon gikk Menuret inn i staben til general Charles-François Dumouriez i et felttog under den første koalisjonskrigen. Da Dumouriez mislyktes i å innta Paris og styrte den revolusjonære regjeringen, gikk Menuret i eksil i Hamburg. Her skrev han en artikkel om de elendige levekårene til beboerne i byens Gängeviertel. Befolkningen, som mente artikkelen stilte Hamburg i et dårlig lys, reagerte med avsky – for øvrig ble de franske immigrantene beskyldt for å være medansvarlige til prisstigning og sedenes forfall.
Etter 18 brumaire-kuppet og Napoleons amnesti for emigranter, vendte Menuret tilbake til Paris i 1802. I årene som fulgte pleiet han kontakt med hovedstadens intellektuelle kretser og beskjeftiget seg mest med sosiale og karitative spørsmål. Da han var mer opptatt av filantropiske ideer enn å sørge for sin egen inntekt, døde han forarmet 15. desember 1815.
Et utvalg av Menurets artikler i Encyclopédie
- Artikel Inflammation, Maladies Inflammatoires Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine., bind 8: H – Itzehoa (desember 1765), s. 708–727
- Artikel Mort, bind 10: Mammelle – Myva (desember 1765), s. 718–727
- Artikel Pouls, bind 13: Pomacies – Reggio (desember 1765), s. 205–240
- Artikel Somnambule, & Somnambulisme, bind 15: Sen – Tchupriki (desember 1765), s. 340–342
Skrifter i utvalg
- Nouveau Traité du Pouls. Amsterdam 1767; Paris 1768
- Avis aux mères sur la petite vérole et la rougeole, ou lettres à Mme de *** sur la manière de traiter et de gouverner ses enfants dans ces maladies. Lyon 1770
- Essai sur l'action de l'air dans les maladies contagieuses. Diss., Paris 1781
- Essai sur l'action médico-topographique. Paris 1786
- Observations sur le débit du sel après la suppression de la gabelle, relatives à la santé et l'intérêt des citoyens. 1790
- Mémoire sur la culture des jachères. Paris 1790
- Essai sur les moyens de former de bons médecins, sur les obligations réciproques des médecins et de la société. Paris 1791 (andre, sterkt utvidede opplag Paris 1814)
- Essai sur la ville de Hambourg, considérée dans ses rapports avec la santé, ou lettres sur l'histoire médico-topographique de cette ville. Hamburg 1797
- Considérations sur l'état de la médecine et des médecins en France … 1809
- Discours sur la réunion de l'utile à l'agréable, même en médecine. 1809
Referanser
- ^ Base biographique, oppført som Menuret de Chambaud, BIU Santé person ID 1061
- ^ LIBRIS, Libris-URI nl0385v6114snxm, utgitt 22. januar 2013, besøkt 24. august 2018
- ^ Frank A. Kafker: Recherches sur Diderot et sur l'Encyclopédie. Année (1990) Volume 8 Numéro 8 s. 103
Litteratur
- Artikkelen «Menuret de Chambaud, Jean-Joseph» i Frank Arthur Kafker: The encyclopedists as individuals: a biographical dictionary of the authors of the Encyclopédie, Oxford 1988, ISBN 0-7294-0368-8, S. 254–257
- Artikkelen «Menuret de Chambaud (Jean-Joseph et non Jean-Jacques)» i J. Brun-Durand, Dictionnaire biographique … de la Drôme, bind 1, Paris 1900, s. 234–241
- Artikkelen «Menuret de Chambaud (Jean-Jacques)» i Jean Chrétien Ferdinand Hoefer, Nouvelle biographie générale, bind 34: Martialis Gargilius – Mérard de Saint-Just, Paris 1861, s. 225–227
- Artikkelen «Menuret (Jean-Jacques)» i Adolphe Rochas, Biographie du Dauphiné, bind 2: Labastie, ou Labâtie, Jean-Jacques – Jean d'Yse de Saléon, Paris 1860, s. 228–233
Eksterne lenker
|
(fr) Auteur:Jean-Joseph Menuret – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden |
- Colas Duflo: «Diderot et Ménuret de Chambaud» i Recherches sur Diderot et sur l'Encyclopédie, nr 34: Le Rêve de D'Alembert.