Jarle Simensen

I dagens verden har Jarle Simensen fått betydelig relevans på forskjellige områder, og genererer en innvirkning som går utover det som var forventet. Siden fremveksten har Jarle Simensen fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert debatter, forskning og ulike meninger som har markert dens betydning og omfang i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi fordype oss i essensen av Jarle Simensen, utforske dens implikasjoner, dens utvikling over tid og dens innflytelse i forskjellige sfærer, og demonstrere hvilken innvirkning denne unike figuren/temaet/datoen har på vår nåværende virkelighet.

Jarle Simensen
Født23. mars 1937Rediger på Wikidata (88 år)
Os
BeskjeftigelseProfessor, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NTNU
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
NTNU

Jarle Simensen (født 23. mars 1937 i Os i Østerdalen) er en norsk historiker og professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo (UiO). Simensen har fremfor alt arbeidet med afrikansk og internasjonal historie, og med historisk teori og metode. Ved sidene av bøker har han skrevet et stort antall vitenskapelige artikler og vært aktiv som formidler.

Simensen har Forsvarets russiskkurs 1956–58, og var deretter ved Balliol College i Oxford 1956–58. I 1966 tok han Cand. philol.-graden ved UiO med fagene historie, engelsk og russisk. I 1973 ble Simensen ansatt som førsteamanuensis ved Historisk institutt ved Universitetet i Trondheim (UNIT). I 1976 tok han doktorgraden med avhandlingen Commoners, chiefs and colonial government : British policy and local politics in Akim Abuakwa, Ghana, under colonial rule. Fra 1980 var han professor samme sted, og fra 1996 til 2007 samtidig professor II ved UiO. I 1989–90 var han prorektor ved Universitetet i Trondheim, og arbeidet da blant annet for å opprette tverrfaglige sentra for miljø- og utviklingsstudier og for teknologi og samfunn. Simensen har vært gjesteforsker ved University of Wisconsin, Madison 1981–82, 1988–89 og 1995–96, medlem i Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd NAVF 1981–1992, norsk redaktør for Scandinavian Journal of History 1980–84, og har hatt en rekke andre verv og posisjoner. Han har særlig arbeidet for internasjonalisering gjennom å opprette utvekslingsavtaler med Frankrike (Maison des Sciences de l'homme), Tyskland (Ruhrgasprogrammet), Sør-Afrika (University of Durban/Westville) og Ghana.

Bibliografi

  • Commoners, Chiefs and Colonial Government. Akim Abuakwa, Ghana, under British Rule, Historisk institutt, Universitetet i Trondheim, 1975
  • Afrikas historie. Nye perspektiver, Oslo 1983. Ny og utvidet norsk utgave 1996, 2003, 2009]
  • Norsk misjon i afrikansk historie. Sør-Afrika, Trondheim, TAPIR,1984
  • Norwegian Missions in African History. Vol. 1: South Africa 1845-1906, Oslo og Oxford 1986
  • Norwegian Missions in African History. Vol. 2: Madagascar (sammen Finn Fuglestad), Oslo og Oxford 1986
  • Utdanning som u-hjelp. NORAD og fiskeriopplæringen ved Ghana Nautical College 1964-1980, Oslo 1990
  • Vesten erobrer verden, 1870-1914, bind 12 av Aschehougs Verdenshistorie, Oslo 1986. Fransk utgave: L'Occident conquiert le monde, 1870-1914, Paris 1996
  • Verden forandres: 1985-1993 (sammen med Sven Tägil), Aschehougs Verdenshistorie bd 16 1993, ISBN 82-03-16603-2.[1] Fransk utgave: Une planète bouleverse, 1985-1996, Paris 1996
  • Verden i oppbrudd. Verdenshistorien etter den kalde krigen (sammen med Sven Tägil), Oslo 2005.
  • Tyskland-Norge. Den lange historien (red.), Oslo, 2000 [Tysk utgave: Deutschland-Norwegen. Die Lange Geschichte, Oslo 2000.
  • Norge møter den tredje verden, bind 1 av Norsk utviklingshjelps historie, Bergen 2003.
  • Internasjonalisering i historiefaget. Global historie og norsk historie i transnasjonalt perspektiv, i Tid og Tanke, nr.13, Unipub, Oslo 2008.

Referanser

  1. ^ Verden forandres: 1985-1993 i Nasjonalbiblioteket

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.