Japanske navn

I våre dager har Japanske navn blitt et tema av allmenn interesse i samfunnet. Folk er stadig mer interessert i å lære mer om Japanske navn og hvordan det påvirker deres daglige liv. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Japanske navn blitt mer relevant på ulike områder, fra politikk til økonomi, inkludert kultur og samfunn generelt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Japanske navn, og analysere implikasjonene og konsekvensene i hverdagen vår.

Yamada Tarō (山田太郎), et stereotypisk japansk navn (mann), tilsvarende John Smith på engelsk. Jane Smith ville være Yamada Hanako (山田花子).

Japanske navn (日本人の氏名 nihonjin no shimei) består i moderne tid av et slektsnavn (etternavn), fulgt av et personlig navn (fornavn). «Mellomnavn» er normalt ikke benyttet.

Japanske navn er normalt skrevet i kanji, som er tegn av vanligvis kinesisk opprinnelse med japansk uttale. Kanji for et navn kan ha en rekke mulige japanske uttalemåter, men foreldrene kan benytte hiragana eller katakana når de gir navn til en nyfødt unge. Navn skrevet i hiragana eller katakana er fonetiske gjengivelser, og mangler derfor den visuelle betydningen av navnene uttrykt i det piktografiske kanji.

Japanske slektsnavn varierer ekstremt mye. Ifølge beregninger er det over 100 000 forskjellige slektsnavn i dagens Japan. De vanligste slektsnavnene i Japan er blant annet Satō (佐藤) (mest vanlig), Suzuki (鈴木) (nest mest vanlig) og Takahashi (高橋) (3. mest vanlig).[1]

Etternavn forekommer med varierende hyppighet i ulike regioner; som for eksempel, navnene Chinen (知念), Higa (比嘉) og Shimabukuro (島袋) er vanlige på Okinawa, men ikke i andre deler av Japan. Dette er i hovedsak på grunn av forskjeller mellom språket og kulturen til Yamatofolket og Okinawaene. Mange japanske slektsnavn kommer fra trekk ved landskapet, som for eksempel, Ishikawa (石川) som betyr «steinelv», Yamamoto (山本) som betyr «foten av fjellet» og Inoue (井上) som betyr «ovenfor brønnen».

Personlige (gitte) navn er mye mer forskjellige i uttale og tegnbruk. Mannsnavn slutter ofte i -rō (郎 «sønn», men også 朗 «klar, lys», for eksempel «Ichirō») eller -ta (太 «stor, tykk», for eksempel «Kenta»), eller inneholder ichi (一 «første », for eksempel «Ken'ichi»), kazu (også skrevet med 一 «første », sammen med flere andre mulige tegn; som for eksempel «Kazuhiro»), ji (二 «andre » eller 次 «neste», som for eksempel «Jirō») eller dai (大 «stor, tykk»; som for eksempel «Dai'ichi») mens kvinnenavn ofte ender i -ko (子 «barn»; som «Keiko») eller -mi (美 «skjønnhet»; som «Yumi»). Andre populære endelser er -ka (香 «lukt, parfyme» eller 花 «blomst»; som «Reika») og -na (奈 eller 菜, betyr grønnere; som «Haruna»).

Kongelige navn

Se også: Japans keiserhus
Akishino-dera i Nara, fra stedet hvor Prins Akishino tok sitt navn

Den japanske keiseren og hans familie har ikke noe slektsnavn av historiske grunner, kun fornavn slik som Hirohito (裕仁), som er sjeldent brukt i Japan: Japanerne foretrekker å si Keiseren eller Kronprinsen, ut fra respekt og som et mål på høflighet.

Når barn blir født inn i den keiserlige familie får de et vanlig fornavn samt en spesiell tittel. For eksempel, tittelen til Akihito (den nåværende Keiseren, Tsugu-no-miya Akihito (継宮明仁)) er Tsugu-no-miya (継宮 «Prins Tsugu»), og ble referert til som «Prins Tsugu» i hans barndom. Denne tittelen er generelt benyttet inntil personen blir arving til tronen eller arver en av de historiske prinselige familienavnene (常陸宮 Hitachi-no-miya, 三笠宮 Mikasa-no-miya, 秋篠宮 Akishino-no-miya, etc.).

Når et medlem av keiserfamilien blir adlet eller menigmann gir keiseren han/henne et slektsnavn. I middelalderen ble ofte slektsnavnet «Minamoto» benyttet. I moderne tid er prinselige familienavn blitt benyttet. For eksempel mistet mange av den utvidede keiserfamilien deres kongelige status etter den andre verdenskrig, og de tok keiserlige etternavn som vanlige etternavn. På samme måte mister adelige og andre som blir medlemmer av keiserfamilien, som for eksempel ved giftemål, vedkommendes slektsnavn. Et eksempel er Keiserinne Michiko, som het Michiko Shōda før hun giftet seg med Akihito.

Referanser

  1. ^ «Japanese name translations». Japanese-name-translation.com. Arkivert fra originalen 24. juni 2006.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2016. Besøkt 26. mars 2011.  (.XLS file).

Videre lesning

  • Koop, Albert J., Hogitaro Inada. Japanese Names and How to Read Them 2005 ISBN 0-7103-1102-8 Kegan Paul International Ltd.
  • O'Neill, P.G. Japanese Names 1972 ISBN 0-8348-0225-2 Weatherhill Inc.
  • Plutschow, Herbert. Japan's Name Culture 1995 ISBN 1-873410-42-5 Routledge/Curzon
  • Poser, William J. (1990) "Evidence for Foot Structure in Japanese," Language 66.1.78-105. (Describes hypochoristic formation and some other types of derived names.)
  • Throndardottir, Solveig. Name Construction in Medieval Japan 2004 ISBN 0-939329-02-6 Potboiler Press
  • Society of Writers, Editors and Translators. Japan Style Sheet 1998 ISBN 1-880656-30-2 Stone Bridge Press

Eksterne lenker