Japansk musikk

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Japansk musikk kan være tradisjonell musikk eller nyere musikk fra Japan. Den tradisjonelle musikken er en rik på tradisjon, og består av kunstmusikk/Hoffmusikk, teater/forestillinger med musikk, og folkemusikk. Det japanske ordet for musikk er 音楽 (ongaku). Ordet kombinerer kanjiene 音 ("on") som betyr lyd og 楽 ("gaku") som betyr musikk eller komfort.

• Hichiriki – en slags obo (dobbelt rørblad) med en kraftig skjærende lyd. Viktig i Gagaku.
• Sho – munnorgel, brukes i Gagaku.
• Ryuteki – fløyte.
• Shakuhachi – bambusfløyte

• Shamisen – et gitarlignende instrument med tre strenger, som spilles med plekter
• Koto – en liggende harpe med 13 strenger.
• Biwa – en type lutt
• Kokyu – kinesisk fiolin

Trommer som brukes i Gagaku og No:

• Kakko
• Taiko
• Kotsuzumi
• Otsuzumi

• Gagaku er hoffmusikk, som er 1200 år gammel, og som har røtter enda tidligere tilbake til kinesisk musikk.

• Bugaku er samme type musikk som gagaku, men akkompagnerer dans.

• No er en type forestilling, der musikk, teater og dans er integrert.

• Shomyo er buddistmunkenes sang

• Kabuki er en type teater med røtter tilbake til 1600-tallet.

• Bunraku er dukketeater.

Japan har en rik folkemusikkarv. Musikken ble brukt under festligheter, bryllup, og dagliglivet. Sangen står sentralt, men folkemusikken brukte også instrumenter som fløyte, slagverk, og shamisen.

Japansk musikk bygger oftest på pentatone skalaer, men gjerne med moll-karakter. For eksempel er en skalatype som e,f,a,h,c,e helt vanlig.

Populær musikk i Japan går ut over mange sjangre. Se J-pop

Den meste kjente japanske moderne komponisten er Toru Takemitsu.