Jan de Jong
I denne artikkelen skal vi utforske virkningen Jan de Jong har hatt på det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Jan de Jong fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker i alle aldre og bakgrunner, og har blitt et diskusjonstema i forskjellige sosiale kretser. Gjennom årene har Jan de Jong utviklet seg og tilpasset seg kulturelle og teknologiske endringer, og holdt seg relevant i en verden i stadig endring. I denne utforskningen vil vi se på hvordan Jan de Jong har påvirket livene våre, fra dens implikasjoner i politikk og økonomi, til dens innvirkning på populærkultur og underholdning.
| Jan de Jong | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. sep. 1885[1][2][3] Nes | ||
| Død | 8. sep. 1955[1][2][3] (69 år) Amersfoort | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1908–), motstandskjemper, katolsk biskop (1935–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Gravlagt | St.-Katharinen-Kathedrale | ||
| Utmerkelser | Rettskaffen blant nasjonene (2021) (statsborgerskap: Nederland)[1] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jan de Jong (eller Johannes de Jong; født i 10. september 1885 på Ameland i Nederland, død 8. september 1955 i Amersfoort) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Han var erkebiskop av Utrecht 1936–1955 (hadde overdratt styringsansvaret som koadjutor i 1951). Han var en leder for den katolske nederlandske opposisjon mot den tyske okkupasjon under andre verdenskrig.
Liv og virke
Prest
Jan de Jong studerte katolsk teologi i Culemborg en Rijsenburg, og mottok ordinasjonssakramentet 15. august 1908. Etter videre studier i Roma i historie (doktorgrad i 1910) og kirkehistorie (doktorgrad i teologi i 1911) jobbet han fra 1912 til 1914 som pastor i Nederland. Fra 1914 til 1935 underviste han i kirkehistorie ved seminaret i Rijsenburg, som han ledet fra 1931 til 1935 som rektor.
Koadjutorerkebiskop av Utrecht
I 1935 ble Jan de Jong utnevnt til titulærerkebiskop av Rhusium og koadjutor-erkebiskop i erkebispedømmet Utrecht. Han ble konsekrtert til biskop den 12. september 1935 av biskopen av Breda, msgr. Pieter Adriaan Willem Hopmans. Medkonsekrerende var biskop Arnold Frans Diepen av ’s-Hertogenbosch, og titulærbiskop Johannes Hendrik Olav Smit, emeritert biskop i Norge som fra sit tilbakrtreden bodde i Vatikanet.
Erkebiskop av Utrecht
I 1936 ble han erkebiskop i Utrecht.
Under okkupasjonen av Nederland under andre verdenskrig organiserte erkebiskop de Jong den katolske kirkemotstanden, med koordinering med kalvinistenes Koeno Gravemeijer. De Jong utstedte for eksempel et forbud utformet av karmelittpater Titus Brandsma mot NSB-annonser (NSB=Nationaal-Socialistische Beweging, Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland) i de romersk-katolske aviser.
Den 26. juli 1942 publiserte det nederlandske katolske biskoper, blant dem erkebiskop de Jong, et hyrdebrev mot tyskernes handlinger mot jødene. Dette ble tatt ille opp: Deretter ble 244 tidligere jøder som hadde konvertert til katolisismen, inkludert Edith og Rosa Stein, arrestert av Gestapo den 2. august 1942 og ført til Westerbork transittleir. De havnet så i Auschwitz iog ble drept der. Den tyske jødeforfølgelse i Nederland gjorde den videre forfølgelse mot nettopp katolikker av jødisk rase til en prioritet.
I et hyrdebrev datert 21. februar 1943, som ble lest opp fra alle de katolske kirkens prekestoler, protesterte erkebiskopen mot tiltak som ble tatt blant annet av de tyske okkupantene og Nationaal-Socialistische Beweging, og tvungen rekruttering av nederlendere til artbeidstjeneste i Tyskland.[4] Dette ble innledet med et brev av 17. februar 1943 til Arthur Seyß-Inquart, den tyske rikskommisjær for Nederland, med en skarp protest mot forfølgelsen og drapet på jødene.[5]
Kardinal
Han ble kreert til kardinal i 1946 av pave Pius XII, med San Clemente som tittelkirke.
Jan de Jong døde 8. september 1955 i Amersfoort og ble gravlagt på «Sint Barbara» kirkegården i Utrecht.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
- Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853
- Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860
- Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877
- Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883
- Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895
- Biskop Pieter Adriaan Willem Hopmans (1865-1951) *1914
- Erkebiskop Johannes de Jong (1885-1955 *1935[6]
Litteratur
- Hendrikus Wilhelmus Franciscus Aukes: Kardinaal De Jong. Uitgeverij Het Spectrum, Utrecht 1955.
- Antonius Hendrikus Maria van Schaik: Aartsbisschop in oorlogstijd. Een portret van kardinaal De Jong (1885–1955). Gooi en Sticht, Baarn 1996, ISBN 90-304-0849-9.
- Henk van Osch: Kardinaal De Jong. Heldhalftig en behoudend. Uitgeverij Boom, Amsterdam 2016, ISBN 978-90-8953-937-3.
Referanser
- ^ a b c The Righteous Among the Nations Database
- ^ a b Biografisch Portaal, «Jan de Jong», Biografisch Portaal number 23852384
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 15031863t, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Piet de Rooy (utg.): Geschiedenis van Amsterdam. Bd. 4: Tweestrijd om de hoofdstad, 1900–2000. Amsterdam 2007, ISBN 978-90-5875-140-9, S. 292.
- ^ Horst Lademacher: Geschichte der Niederlande. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1983, s. 442.
- ^ www.catholic-hierarchy.org dejongj, lest 3. mars 2022