I denne artikkelen vil vi undersøke i detalj konseptet Henricus van de Wetering og dets relevans i ulike sammenhenger. Det er viktig å forstå betydningen av Henricus van de Wetering i vårt nåværende samfunn, samt dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi utforske implikasjonene og anvendelsene av Henricus van de Wetering på ulike områder, fra kultur og historie til vitenskap og teknologi. På samme måte vil vi undersøke virkningen av Henricus van de Wetering på dagens samfunn og dets utvikling over tid. Denne artikkelen tar sikte på å gi et omfattende og oppdatert syn på Henricus van de Wetering, for å fremme en dypere forståelse av dens betydning og bidrag til samfunnet.
Henricus van de Wetering | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. nov. 1850[1][2]![]() Hoogland | ||
Død | 18. nov. 1929[1][2]![]() Driebergen | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1874–), katolsk biskop (1895–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Gravlagt | Begraafplaats Sint Barbara | ||
Henricus van de Wetering (født 26. november 1850 i Hoogland ved Amersfoort i Nederland, død 16. november 1929 i Driebergen) var en nederlandsk katolsk erkebiskop.
Van de Wetering ble kapellan i Zutphen, og i 1881 ble han sekretær for erkebispedømmet Utrecht. I 1892 ble han sogneprest i Hilversum.
Han ble utnevnt av pave Leo XII til titularerkebiskop av Gaza og koadjutor-erkebiskop i erkebispedømmet Utrecht den 8. februar 1895. Han ble bispeviet den 24. mars 1895 i Hilversum-kirke St. Vitus, av biskop Caspar Josephus Bottemanne, biskop av Haarlem. Fem måneder etter etterfulgte han den nylig avdøde erkebiskop Petrus Matthias Snickers som erkebiskop av Utrecht og den nederlandske katolske kirkes primas. Dette embedet hadde han til sin død i 1929.
I 1922 innsatte han sin landsmann Hendrik Johannes Smit som biskop med ansvar for den katolske kirke i Norge.
Hans episkopalgenealogi er: