I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Jan Devik. Jan Devik er et tema som har skapt stor interesse på ulike samfunnsområder, fra politikk til vitenskap. Gjennom historien har Jan Devik vært gjenstand for flere undersøkelser og debatter, noe som har ført til større forståelse og kunnskap om temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Jan Devik, samt dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner er Jan Devik et svært relevant emne som fortjener å bli analysert i dybden.
Jan Devik | |||
---|---|---|---|
Født | 1. aug. 1954![]() | ||
Død | 13. okt. 2019[1]![]() Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Musiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Prudence |
Jan Ivar Bjerkan Devik (født 1. august 1954, død 13. oktober 2019[2]) var en norsk musiker, gitarist, bassist, låtskriver, arrangør og produsent.
Jan Devik vokste opp i Namsos. Han tok over som bassist i Prudence i 1975, og deltok på plata Takk te dokk, som solgte til sølvplate (over 15 000 eksemplarer), og som mottok Spellemannprisen i klassen for popmusikk. Han deltok også på bandets avskjedskonsert den 11. desember 1975. Denne ble senere gitt ut som dobbelalbum med navnet 11/12-75.
Han var blant annet bassist i Junipher Greene, Folque, Janus og Terje Tyslands Oh-la-la-lag, der han spilte bass sammen med Kaare Skevik og Helge Grøslie fra Junipher Greene på Tyslands to første solo LP-er.
Devik gav i 1982 ut solo-LP-en Spark på egen label, RRM. Han var studiomusiker på en rekke plateproduksjoner fra 1975.
Devik gav i 2007 ut singelen «Olav Trygdvason». Han arbeidet de siste årene i musikkforlaget RRM sammen med Bård Ingebrigtsen.