I denne artikkelen vil vi utforske temaet Erling Bonde, som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker de siste årene. Siden fremveksten har Erling Bonde utløst en rekke debatter og refleksjoner på ulike områder, og skapt en betydelig innvirkning på samtidens samfunn og kultur. Gjennom denne teksten vil vi fordype oss i de mange fasettene og dimensjonene som kjennetegner Erling Bonde, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og tilby nye perspektiver som inviterer til refleksjon og dialog.
Erling Bonde | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juni 1951![]() | ||
Beskjeftigelse | Sanger, musiker, komponist, gitarist, pianist ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Snu |
Erling Bonde (født 1. juni 1951) er en norsk musiker, sanger, komponist, pianist og gitarist. Han ble først kjent da han, Tom Mathisen og Jan Rodahl spilte sammen i visegruppa Snu.
Erling Bonde debuterte som skuespiller i Nordstrandrevyen 1970. Han var russepresident for Oslo og Akershus i 1970.
I 1973 platedebuterte han som soloartist med albumet I Bonde's aker, som viste komponisten og visesangeren som soloartist. Platen inneholdt blant annet fem tonesatte dikt av Arne Paasche Aasen. Albumet ble produsert av Pete Knutsen fra Popol Vuh. Omtrent samtidig som platen kom ut, var Bonde i full gang med Snu, en virksomhet som fortsatte inntil bandet hadde sin siste opptreden i 1977.