Jacques-André Naigeon

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Jacques-André Naigeon, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi analysere i detalj alle aspekter av Jacques-André Naigeon, og tilby en komplett og spesialisert oversikt som gir leseren en omfattende forståelse av dette emnet. Gjennom detaljerte undersøkelser, data og analyser vil vi oppdage hvordan Jacques-André Naigeon har påvirket og transformert ulike aspekter av hverdagslivet, samt dens betydning i samtidskulturen. Med fokus på dens historiske, sosiale og kulturelle relevans, søker denne artikkelen å gi en bred og berikende oversikt som inviterer til refleksjon og dyp kunnskap om Jacques-André Naigeon.

Jacques-André Naigeon
Født15. juli 1738[1][2]Rediger på Wikidata
Paris[3]
Død28. feb. 1810[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Paris[3]
BeskjeftigelseLingvist, oversetter, filosof, skribent, Encyclopédistes Rediger på Wikidata
Embete
  • Seat 14 of the Académie française (1803–1810) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie française (1803–1810) (erstatter: Michel Paul Guy de Chabanon, erstattet av: Népomucène Lemercier)[4]
Jacques-André Naigeon på Commons

Jacques-André Naigeon (1738–1810) var en fransk encyclopedist,[5] litterat, publisist og filosof fra den seine opplysningstida.

Liv og virke

Jacques-André Naigeon forsøkte seg først som billedkunstner innen fagene tegning, maling og billedhugging, men ble seinere elev og nesegrus beundrer av Denis Diderot. Forfatteren Jean-François de La Harpe omtalte Naigeon som «Diderots apekatt» og skrev at han stadig gjentok Diderots samtaler ledsaget av forbildets tonefall og fakter.[6][7]

Naigeon vanket i Paul Henri Thiry d’Holbachs debattsalong og ble Holbachs sekretær med oppgave å redigere og overvåke trykkingen av Holbachs ateistiske skrifter i Amsterdam. Videre var Naigeon medarbeider på Diderot og Alemberts Encyclopédie, og ble seinere ansvarlig for den filosofiske delen av Encyclopédie méthodique, en bearbeiding, utvidelse og oppdeling av Encyclopédie i ulike fagleksika. Her forfektet Naigeon fatalistiske, materialistiske og ateistiske ideer, hovedsakelig i artiklene om Anthony Collins, Tommaso Campanella, Giulio Cesare Vanini og Jean Meslier.

I 1795 ble Naigeon innvalgt i Académie française, men forholdt seg temmelig passiv under møtene.

I sine seinere år fikk Naigeon store helseproblemer og sleit med depresjoner. Finansielle vansker gjorde at han så han seg nødt til å selge sin berømte og møysommelig oppbygde boksamling til langt under den egentlige verdien.

Egne skrifter

Naigeon startet å skrive egne verk først relativt seint i livet. Han skrev i tradisjonen til forgjengerne og gikk modig løs på dogmer, religiøse riter og religiøse institusjoners maktmisbruk. Naigeon var talsmann for en radikal ateisme og avviste i større grad enn forgjengerne naturreligion, forsynet, sjelens udødelighet, og eksistensen av en gud eller en høyere moralsk instans i det hele.

Naigeon var den første redaktør, kompilator og kommentator av Diderots skrifter og ble med det hans første bobestyrer. I året 1798 publiserte Naigeon en ufullstendig utgave av Diderots verk og en evaluering av hans œuvre.

Verk i utvalg

Naigeons egne verk
  • Le militaire filosophe, ou difficultés sur la religion proposées au R. P. Malebranche, prêtre de l’oratoire, par un ancien officier , uten angivelse av utgiver, Londres (Paris), 1768, 8°, 200 s.
  • Dictionnaire de philosophie ancienne et moderne , 1791
  • Mémoire sur la vie et les œuvres de Diderot , 1832 (posthumt)
Naigeons utgivelser av andres verk
  • Nicolas Frérèt: Lettre de Thrasibule à Leucippe. Ouvrage Posthume de M. F . Londres (Paris) (ca. 1768), 12°, 252 S.
  • Baron Paul Heinrich Dietrich von Holbach: Opinions Des Anciens Sur Les Juifs, uten angivelse av utgiver og sted, 1769., 8°, 2 deler, (2), 127, (3), 129-238 s.
  • Baron Paul Heinrich Dietrich von Holbach: Essai sur les préjugés, ou de l’influence des opinions sur les mœurs et sur le bonheur des Hommes. Ouvrage contenant l’Apologie de la philosophie par Mr D.M. uten angivelse av utgiver, London (Paris), 12°, (2), 394 s.
  • Collection des moralistes anciens. Didot, Paris, 1782,3 bind i 12°
  • Oeuvres de Sénèque, traduites en françois par LA GRANGE ; avec des notes de critique, d’histoire et de littérature (Naigeon). J.J. Smits et Cie, Paris, 1795, 6 bind i 8°
  • Oeuvres de Denis Diderot, Desray und Deterville, Paris, 1798, 15 bind i 8°

Referanser og noter

  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Jacques, André Naigeon, CTHS person-ID 118221, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12171115m, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Нежон Жак Андре, besøkt 28. september 2015
  4. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, oppført som Jacques André Naigeon, Académie française member ID jacques-andre-naigeon, besøkt 29. juni 2020
  5. ^ Kafker, Frank A.: Notices sur les auteurs des 17 volumes de « discours » de l'Encyclopédie (suite et fin). Recherches sur Diderot et sur l'Encyclopédie Année (1990) Volume 8 Numéro 8 s. 106–107
  6. ^ «le singe de Diderot, dont il répète sans cesse les conversations, comme il copie son ton et ses manières»
  7. ^ Nouvelle biographie générale, sous la direction de Jean-Chrétien Ferdinand, volume 37, 1863, article «Naigeon (Jacques-André)», s.133-134.

Litteratur

  • Jean Philibert Damiron: Mémoire sur Naigeon, 1857
  • Ferdinand Hoefer: Nouvelle Biographie générale. Bind 37. Firmin-Didot, Paris 1863, S. 133–138.
  • Alan Charles Kors: "The Atheism of D'Holbach and Naigeon," Atheism from the Reformation to the Enlightenment (Oxford: Clarendon Press, 1992)

Eksterne lenker