Jacob Benzon
I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Jacob Benzon på dagens samfunn. Siden sin opptreden på den globale scenen har Jacob Benzon vakt stor interesse og har skapt utallige debatter på ulike områder, som politikk, kultur, teknologi eller vitenskap. I denne forstand foreslår vi en omfattende analyse av hvordan Jacob Benzon har forvandlet måten vi lever, tenker og forholder oss til verden rundt oss på. Gjennom disse sidene vil vi undersøke både de positive sidene og utfordringene som Jacob Benzon gir for samfunnet vårt, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette fenomenet.
| Jacob Benzon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. okt. 1688[1] | ||
| Død | 25. nov. 1775[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Dommer | ||
| Embete |
| ||
| Far | Niels Benzon | ||
| Søsken | Peder Benzon Lars Benzon | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen | ||
Ridder av Elefantordenen.svg) 1763 |
Jacob Benzon (født 31. oktober 1688, død 25. november 1775) var en dansk adelsmann, embetsmann og stattholder i Norge.
Benzons karriere begynte som hoffjunker, og ved det ridderlige Akademi i København 1704-06. Han hadde ulike stillinger i København 1715-1726. I 1726 ble han stiftamtmann i Trondhjems stiftamt, og fra 1730 til 1737 hadde han samme stilling i Akershus stiftamt. Han var deretter stiftamtmann i Århus fra 1740, overpresident i København 1747-50 og var fra 1750 visestattholder i Norge.
Etter at Karl av Hessen i fire år (1766–70) hadde vært titulær stattholder uten å oppholde seg i Norge, ble Benzon 26. januar 1770 utnevnt til fullverdig stattholder, et embete han bare beholdt ett år. Han ble avsatt 8. februar 1771.
I Dansk biografisk Lexikon karakteriseres han blant annet med disse utsagnene:
- «Han havde efterhaanden ejet en Mængde Herregaarde som Aastrup, Aggersvold, Bjørnkjær, Benzonsdal, som han atter solgte, Cathrinebjærg og Rugaard og efterlod en betydelig Rigdom, som han dog til Dels ansaas for at have samlet ved en Gjerrighed, der lidet sømmede sig for hans høje Stand.»
- «Som norsk Embedsmand gjennem en lang Række af Aar havde Benzon erhvervet baade Indsigt i og Interesse for Norges specielle indre Anliggender, hvilket selvfølgelig paa mange Maader gjorde sig gjældende i hans Embedsførelse, som ogsaa nød almindelig Anerkjendelse i Norge, hvor han i Virkeligheden baade var agtet og afholdt, hvad der fremgaar af mange samtidige og efterfølgende Vidnesbyrd»[2]
Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1731, og ridder av Elefantordenen i 1763. Benzon var ugift, og hans formue ble arvet av en brorsønn.
Referanser
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 129
- ^ «Benzon, Jacob» Dansk biografisk Lexikon, 2. bind, 1888.