I dagens artikkel skal vi analysere Inuktitut fra ulike perspektiver for å forstå dens betydning og relevans i ulike sammenhenger. Inuktitut er et tema som skaper omfattende debatt og vekker stor interesse i dagens samfunn. Opp gjennom historien har Inuktitut spilt en nøkkelrolle i utviklingen av menneskeheten og har vært gjenstand for studier i ulike disipliner. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Inuktitut, og undersøke dens sosiale, økonomiske, kulturelle og personlige implikasjoner. I tillegg vil vi undersøke hvordan Inuktitut har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å påvirke livene våre i dag. Uten tvil er Inuktitut et emne som fortjener å bli analysert nøye for å forstå dets sanne omfang og mening.
Inuktitut | |||
---|---|---|---|
ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ, Inuktitut, Inuttitut, Inuktitun, Inuinnaqtun, Inuttut m.fl. | |||
Brukt i | Canada,[1] Grønland | ||
Region | Nunavut, Nunavik, Northwest Territories og Nunatsiavut | ||
Antall brukere | ca. 30 000 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Eskimoisk-aleutisk Inuit Inuktitut | ||
Skriftsystem | Det kanadiske stavingsalfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() | ||
Normert av | Inuit Tapiriit Kanatami og andre lokale institusjoner | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | iu | ||
ISO 639-2 | iku | ||
ISO 639-3 | iku | ||
![]() ![]() |
Inuktitut (ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ, bokstavelig 'som inuittene') er et språk eller en samling dialekter som hører til den eskimoisk-aleutiske språkfamilien som blir snakket nord for tregrensen i Canada: Newfoundland og Labrador (NFL), Quebec og til en viss grad i nordøstre Manitoba samt i territoriene Nunavut, Northwest Territories (NWT) og av tradisjon på Yukonkysten mot Nordishavet. Ifølge kanadisk statistikk fins det rundt 30 000 talere av inuktitut, der om lag 200 bor helt eller tidvis utenfor de tradisjonelle inuitiske områdene.