Inuktitut språk
| Inuktitut ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ | |
|---|---|
| Snakket inn | Canada |
| Regioner | Nunavut , Northwest Territories , Québec , Newfoundland og Labrador |
| Høyttalere | |
| Total | 34 110 (2011) |
| Klassifisering | Ikke på topp 100 |
| Annen informasjon | |
| Skriving | Inuktitut pensum , latinsk alfabet |
| Fyr | SOV , polysyntetisk , ergativ |
| Taksonomi | |
| Fylogeni | Eskimo -Aleut- språk Eskimo -språk Inuit-språk Inuktitut |
| Offisiell vedtekt | |
| Offiser inn | Nunavut ( Canada ) |
| Minoritet anerkjent i | Nunavik ( Québec , Canada ) Nunatsiavut ( Newfoundland og Labrador , Canada ) |
| Regulert av | Inuit Tapiriit Kanatami |
| Klassifikasjonskoder | |
| ISO 639-1 | iu |
| ISO 639-2 | iku |
| ISO 639-3 | iku( NO ) |
| Linguasfæren | 60-ABB-d |
| Utdrag i språk | |
| Verdenserklæringen om menneskerettigheter , art. 1 ᐃᓅᔪᓕᒫᑦ ᐊᓂᖅᑎᕆᔪᓕᒫᑦ ᐃᓱᒪᕐᓱᕐᖢᑎᒃ ᐊᒻᒪᓗ ᐊᔾᔨᐅᖃᑎᒌᒃᖢᑎᒃ ᓂᕐᓱᐊᖑᓂᒃᑯᑦ ᐊᒻᒪᓗ ᐱᔪᓐᓇᐃᑎᑎᒍᑦ ᐱᔪᓐᓇᐃᑎᑎᒍᑦ. i | |
| Translitterasjon Inuujulimaat aniqtirijulimaat inuulaurmata isumarsurɫutik ammalu ajjiuqatigiikɫutik nirsuangunikkut ammalu pijunnaititigut. Isuqaqtuqutiqartitauvalirput pijjutiqarnikkut qatanngutigiittiariaqarnikkullu. | |
Inuktitut (ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ inuktitut ) er et eskimo -aleutisk språk som snakkes av inuittene i Canada .
Geografisk distribusjon
I følge data fra den kanadiske folketellingen i 2011 [1] er det 34 110 innfødte inuktituttalere, hvorav omtrent to tredjedeler i Nunavut og en tredjedel i Québec .
Offisielt språk
Inuktitut-språket er et av de offisielle språkene i Nunavut [2] og Northwest Territories , to territorier i Canada .
Klassifisering
Inuktitut-språket tilhører inuittgrenen av eskimospråkene , i sin tur en del av den eskimo - aleutiske språkfamilien .
I følge Ethnologue og ISO 639 -standarden er inuktitut-språket et makrospråk hvis medlemmer er:
- Øst-kanadisk inuktitut-språk [ike]
- Vestkanadisk inuinnaqtun eller inuktitut-språk [ikt]
Grammatikk
Inuktitut er et polysyntetisk språk : et enkelt ord kan komme til å uttrykke det, på språk som italiensk eller engelsk, uttrykkes av en hel setning. Orddannelsesprosessen foregår ved å "lime" lange sekvenser av morfemer , som ikke brukes isolert, som autonome ord.
| Iqalliariaqtuqattalauqsimagaluarivungattauq. | ||||||||||
| iqalliaq- | riaq | -du | -qattaq | -lauq | -Ja men | -galuaq | -gi | -vu | -nga | = ttauq |
| å fiske- | å gå. v | -Veldig | -jevnlig | - dist . forbi | - perf | -selv om | -også | - indic . intr | - 1sg | -også |
| — Selv om jeg også pleide å fiske mye. [3] | ||||||||||
Et annet kjennetegn ved språket er ergativitet , det vil si å likestille subjektet til intransitive verb med objektet for transitiver, snarere enn med subjektet transitives. Inuktituten er ergativ både i fordelingen av kasusmerker og i den for samsvarsmerker på verbet-avtalen som er flerpersonlig . Med andre ord, subjektet for intransitiver og objektet for transitives går til samme kasus (det absolutive) og verbet stemmer med dem ved å bruke de samme akkordmorfemene, forskjellige fra subjektet for transitive verb, som også tar en annen kasus (den ergative). Det er også en anti- passiv konstruksjon . [4]
Eksempler
| inuktitut | italiensk |
|---|---|
| ᐊᐃᓐᖓᐃ Aingai |
Hei (også farvel) |
| ᖃᓄᐃᐱᑦ? Qanuippit? |
Hvordan har du det? |
| ᐄ ii |
Jepp |
| ᐋᒃᑲ aakka |
Nei |
| ᓇᑯᕐᒦᒃ Nakurmiik |
Takk skal du ha |
| ᖁᔭᓐᓇᒦᒃ Qujannamiik | |
| ᐅᓪᓛᓴᒃᑯᑦ Ullaakkut |
God morgen |
| ᐅᓐᓄᓴᒃᑯᑦ Unnusakkut |
God ettermiddag |
| God kveld | |
| God natt | |
| ᑲᑎᒐᒃᑭᑦ ᖁᕕᐊᓇᖅ Katiruutarivagit |
Hyggelig å møte deg |
| ᑭᓇᐅᕕᑦ? Kinauvit? |
Hva heter du? |
| ᒫᓂᒥᐅᑦᓴᔭᐅᕕᑦ? Maanimiutsajauvit? |
Er du herfra? |
| ᐃᑕᓕᐊᑲᓐᓃᓐᒑᖔᖅᓯᒪᔪᖓ Italiakanniingaaqsimajunga |
Jeg er fra Italia |
| ᓇᓪᓕᐅᓂᖅᓯᐅᑦᓯᐊᕆᑦ! Nalliuniqsiutsiarit! |
Gratulerer med dagen! |
| ᑭᓇ? Kina? |
WHO? |
| ᓱᓇ? Suna? |
Hva? |
| ᓇᒥ? Nami? |
Hvor er det? |
| ᓱᒻᒪᑦ? Summat? |
Fordi? |
Merknader
- ^ Befolkning med et aboriginsk morsmål etter språkfamilie, hovedspråk innen disse familiene og deres viktigste provinsielle og territorielle konsentrasjoner, Canada, 2011 , i Census of Population, 2011 , Statistics Canada .
- ^ Hva er de offisielle språkene til Nunavut? , på langcom.nu.ca . Hentet 2012-11-12 (arkivert fra originalen 8. august 2017) .
- ^ Compton (2017) .
- ^ Compton (2017) .
Bibliografi
- Richard Compton, Ergativity in Inuktitut , i Jessica Coon, Diane Massam og Lisa Travis (red), The Oxford Handbook of Ergativity , Oxford University Press, 2017, ISBN 978–0–19–873937–1 .
Relaterte elementer
Andre prosjekter
Wikimedia Commons inneholder bilder eller andre filer på inuktitut
Eksterne lenker
- ( EN , FR ) Inuktitut-språk , på Canadian Encyclopedia .
- ( EN ) Lingua inuktitut , om Ethnologue: Languages of the World , Ethnologue .