Insolvens

I dagens verden er Insolvens et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det profesjonelle feltet, har Insolvens blitt et konvergenspunkt for ulike perspektiver og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Insolvens, utforske dens mange fasetter, analysere dens relevans i forskjellige sammenhenger og tilby en panoramautsikt som lar leseren forstå viktigheten og omfanget av dette emnet. Gjennom detaljerte og strenge analyser vil vi avdekke kompleksiteten til Insolvens og tilby nye perspektiver for å berike debatten rundt dette fascinerende emnet.

Insolvens er et vilkår i Norge og andre lands[1] konkursrett for konkurs.[2] I norsk rett fremgår vilkåret av konkursloven § 61.

Etter konkursloven § 61 kan vilkåret deles opp i to faktorer, insuffisiens og illikviditet, som begge må være oppfylt.

Insuffisiens betyr økonomisk underbalanse, og inntreffer når skylderens eiendeler og inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke pådratt gjeld. Insuffisiens foreligger ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.[3]

Illikviditet inntreffer når skylderen ikke er i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

En forutsetning for insolvens, er at illikviditeten ikke er av forbigående karakter. I forarbeidene er det diskutert hvor langvarig betalingsudyktigheten kan være før vilkåret er oppfylt.[4] Flertallet anslo ikke en bestemt tidsramme, annet enn at illikviditeten måtte være "rent forbigående", mens mindretallet tok utgangspunkt i "noen måneder". Det er heller ikke enighet i den juridiske litteraturen.[1] Mads Henry Andenæs legger til grunn at det må skje en konkret helhetsvurdering for tilfeller mellom disse to ytterpunktene, der varigheten av forsinkelsen vil være ett av de relevante momentene.[1]

Det er kun skyldneren selv eller en av vedkommendes usikrede kreditorer som kan begjære insolvens.[2]

Det motsatte av å være insolvent er å være solvent.

Referanser

  1. ^ a b c Andenæs, Mads Henry (2009). Konkurs. Oslo: Calax AS. s. 65. ISBN 9788299734938. «Mellom disse ytterpunktene må det riktige etter mitt syn være at varigheten av den forventede forsinkelsen tas i betraktning som ett av flere momenter ved helhetsvurderingen.» 
  2. ^ a b «Konkursloven § 60, jf. § 64». Lovdata. Besøkt 8. mai 2024. 
  3. ^ Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) fra 1984, §61
  4. ^ «Innst. O. nr. 56 (1983—84)». Stortinget. Besøkt 8. mai 2024.