Likviditet
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Likviditet, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi analysere i detalj alle aspekter av Likviditet, og tilby en komplett og spesialisert oversikt som gir leseren en omfattende forståelse av dette emnet. Gjennom detaljerte undersøkelser, data og analyser vil vi oppdage hvordan Likviditet har påvirket og transformert ulike aspekter av hverdagslivet, samt dens betydning i samtidskulturen. Med fokus på dens historiske, sosiale og kulturelle relevans, søker denne artikkelen å gi en bred og berikende oversikt som inviterer til refleksjon og dyp kunnskap om Likviditet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for evnen til å kunne betale løpende utgifter som regninger, lønn, utviklingskostnader, skatt m.m. God likviditet betyr at man har mulighet til å dekke forventede og uforutsatte utgifter. Likviditet kommer av uttrykket markedslikviditet. Når det bare refereres til likviditetsgraden, menes det grad 1 som er den mest brukte av de fire. Svakheten med nøkkeltallene er at bindingstiden og omløpshastigheten for de ulike eiendels- og gjeldspostene ikke reflekteres. Det er lett å vise at en bedrift kan ha lav likviditetsgrad, men god likviditet. Vi kan derfor ikke si noe generelt om ønskelig nivå på likviditetsgradbrøken. Erfaring viser imidlertid at for mange konkursbedrifter er dette et av de nøkkeltallene som forverrer seg i tiden før konkurs. Ved regnskapsanalyse benyttes det som regel fire måter å beregne likviditetsgraden på;
Likviditetsgrad 1:
Likviditetsgrad 1 forteller noe om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Med andre ord måler det bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller.
Formelen for Likviditetsgrad 1 er Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 2. Omløpsmidler inkluderer Varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning.
Likviditetsgrad 2:
Likviditetsgrad 2 måler, som likviditetsgrad 1 forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Forskjellen her er at varelageret, som regnes som de minst likvide omløpsmidlene, er trukket fra.
Formelen for Likviditetsgrad 2 er (Omløpsmidler-Varelager)/Kortsiktig gjeld.
Likviditetsgrad 3:
Likviditetsgrad 3 forteller noe om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende.
Formelen for Likviditetsgrad 3 er (Kassebeholdning+Bankinnskudd)/Kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 3 bør være større en 33%.
Likviditetsgrad 4: Likviditetsgrad 4 måler kontantgraden. Likviditetsgrad 4 er Kontantbeholdning/Kortsiktig gjeld.
Arbeidskapital er et nært beslektet økonomisk nøkkeltall som brukes for å vurdere et selskaps likviditetsmessige stilling.