I dagens verden har Sogndalsfjøra blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av sektorer. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, har Sogndalsfjøra fanget oppmerksomhet og skapt debatt på flere områder. Over tid har Sogndalsfjøra utviklet seg og tilpasset seg samfunnets skiftende behov, og demonstrert dens betydning og relevans i ulike sammenhenger. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og innflytelsen til Sogndalsfjøra, analysere dens forskjellige fasetter og tilby et omfattende perspektiv på dette mye diskuterte emnet.
Sogndalsfjøra | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Kommune | Sogndal | ||
Areal | 2,1 km² | ||
Befolkning | 4 324 (2023) | ||
Bef.tetthet | 2 059 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 10 meter | ||
![]() Sogndalsfjøra 61°13′32″N 7°06′06″Ø | |||
Sogndalsfjøra er et tettsted og administrasjonssenteret i Sogndal kommune i Vestland. Tettstedet har 4 324[1] innbyggere per 1. januar 2023. På folkemunne kalles tettstedet for Sogndal, som kommunenavnet. Navnet Sogndalsfjøra brukes lokalt for den delen av kommunesenteret som ligger nærmest fjorden og fjæra, derav navnet.
Klimaet i Indre Sogn er vidt forskjellig fra Vestlandskysten. Årsnedbøren i Sogndalsfjøra er 1000 mm, altså litt mer enn i Oslo og rundt 40 % av Bergen. Temperaturmessig er det lengre og kaldere vintre enn på kysten og varmere og tørrere somre. I likhet med andre steder innerst i fjorder kan det bli svært varmt mellom fjella. Et tegn på det er at det frem til midten av forrige århundre ble dyrket tobakk både i Sogndal og andre nabobygder.