Ignatius Moses I
I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Ignatius Moses I, med sikte på å gi leseren en fullstendig og detaljert analyse av dette emnet. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, gjennom dens innvirkning på ulike områder av samfunnet, vil vi fordype oss i en reise der vi vil ta opp dens mange fasetter. Gjennom kombinasjonen av historiske data, aktuelle teorier og konkrete eksempler har vi som mål å tilby en helhetlig visjon som tillater en grundig forståelse av betydningen av Ignatius Moses I i dagens samfunn. Enten det er en person, et konsept, en date eller et annet element av interesse, er vårt formål å gi leseren de nødvendige verktøyene til å fordype seg i den fascinerende verdenen til Ignatius Moses I og forstå dens relevans i dag.
| Ignatius Moses I | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. sep. 1930[1][2] Syria | ||
| Død | 7. apr. 2012[3][2] (81 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1954–), katolsk biskop (1977–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Syria | ||
| Gravlagt | Libanon | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ignatius Moses I Daoud (eller Ignace Moussa I; født 18. september 1930 i Measkané, Syria, død 7. april 2012 i Roma[4]) var kardinal og syrisk-katolsk patriark av Antiokia og prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene.
I 1941 begynte han på det syriske seminaret SS Benedikt og Efrem i Jerusalem. Etter krigen i 1948 ble dette flyttet til Charfet i Libanon, og Daoud fullførte der sine studier i filosofi og teologi mellom 1949 og 1955. Han ble presteviet i 1954 i Beirut.
I 1955 vendte han tilbake til Homs bispedømme, som han var født i, og virket som assisterende sogneprest, skolerektor og sekretær og etterhvert generalvikar for biskopen. 1960–1964 studerte han kirkerett ved Lateranuniversitetet i Roma. Han var sekretær for den syriske patriarken i Beirut 1965–1970, og arbeidet med patriarkatets tribunal.
I 1977 utnevnte den syrisk-katolske patriarkalsynoden ham til biskop (epark) for syrerne i Kairo, og dette ble godkjent av pave Paul VI. I Kairo bygget han en ny katedral og gjorde flere andre tiltak for å styrke den syriske kirken.
Han ble så, i 1994, utnevnt til erke-epark av Homs, Naba og Nabk, noe som ble godkjent av pave Johannes Paul II. I 1998 ble han valgt til patriark. Etter dette førte han tiltaleformen Hans salighet. I 2000 ble han prefekt for Kongegrasjonen for Østkirkene, og i 2001 ble han utnevnt til kardinal av Johannes Paul II. Han gikk av som patriark 8. januar 2001, men beholdt etter tradisjonen tittelen ad personam. Han fratrådte 9. juni 2007.
I likhet med de andre østlige patriarkene hadde han rang som kardinalbiskop, men ikke noe titularsete. Han var også medlem av Kongregasjonen for troslæren, Kongregasjonen for helligkåringer, Det pavelige råd for fremme av kristen enhet og Det pavelige råd for tolkning av lovtekster.
Da han var under 80 år gammel ved pave Johannes Paul IIs død, hadde han stemmerett i konklavet 2005.
Episkopalegenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Patriark Ignace Antoine (Jules) Samhiri (1801-1864) *bispeviet i 1826 av den jakobittiske patriark Georges Sayar
- Patriark Ignace George Chelhot (Scelhot) (1818-1891) *1862
- Patriark Ignace Denis Ephrem Rahmani (Rahamani) (1848-1929) *1887
- Patriark kardinal Ignace Gabriel I (Théophile) Tappouni (1879-1968) *1913
- Patriark Ignatius Moses I (1930-2012) *1977[5]
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014
- ^ a b AlKindi, oppført som Moussa Daoud, Diamond Catalog ID for persons and organisations 16756
- ^ «Ignatius Moses I Daoud Syrian Cardinal, dead», besøkt 28. juni 2012
- ^ «Pope mourns death of Syrian Cardinal» Arkivert 14. april 2012 hos Wayback Machine., Vatikanradioen, 7. april 2012.
- ^ catholic-hierarchy.org daoud, lest 18. mars 2022