Den syrisk-katolske patriark av Antiokia
Problemstillingen om Den syrisk-katolske patriark av Antiokia er avgjørende i dagens samfunn. I årevis har Den syrisk-katolske patriark av Antiokia vært gjenstand for debatt og forskning, og dens innflytelse strekker seg til ulike områder, fra politikk til vitenskap. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Den syrisk-katolske patriark av Antiokia og dens innvirkning på folks daglige liv. Vi vil analysere dens historiske relevans, dens utvikling over tid og mulige fremtidige implikasjoner. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver på Den syrisk-katolske patriark av Antiokia, og gi et bredere og dypere syn på emnet. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å belyse Den syrisk-katolske patriark av Antiokia og gi en mer fullstendig forståelse av dens betydning i dagens samfunn.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den syrisk-katolske patriark av Antiokia og hele Orienten er en katolsk patriark og overhodet for den syrisk-katolske kirke. Kirken aksepterer pavens overhøyhet, mens paven anerkjenner patriarkens lederskap innenfor sin særkirke. Den syrisk-katolske patriarken er én av fem patriarker som avleder sin tittel fra det oldkirkelige patriarkatet i Antiokia (de fire andre er den gresk-ortodokse, maronittisk-katolske, melkittisk-katolske og syrisk-ortodokse). Patriarken er i tillegg epark av Beirut, der han også har sitt sete.
Den nåværende syrisk-katolske patriarken av Antiokia er Ignatius Josef III Younan (siden 2009).
Historie
Fra 1600-tallet begynte jesuitter å misjonere i og rundt Aleppo, noe som førte til at mange syrisk-ortodokse kristne konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Etter at det allerede mellom 1662 og 1702 hadde blitt valgt katolske patriarker, konverterte den nyvalgte syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia Ignatius Mikael III Jarweh i 1782 til katolisismen. Pave Pius VI anerkjente Jarweh som patriark av Antiokia. Den syriske ortodokse kirke valgte umiddelbart en ny patriark (Ignatius Matteus). Den syriske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren.
Den syrisk-katolske patriarkens sete lå først i Aleppo, fra 1850 i Mardin, og fra 1920 i Beirut.
Liste over patriarker
På slutten av 1600-tallet fantes det allerede to patriarker som hadde gått over til katolisismen:
- Ignatius Andreas Akhidjan (1662–1677)
- Ignatius Peter VI Sahbadin (1677–1702)
En sammenhengende linje av patriarker fins først fra 1782. For patriarker før 1782 se liste over patriarker av Antiokia.
- Ignatius Mikael III Jarweh (1782–1800)
- Ignatius Mikael IV Daher (1802–1810)
- Ignatius Simon II Zora (1811–1818)
- Ignatius Peter VII Jarweh (1820–1851)
- Ignatius Antonius I Samhiri (1853–1864)
- Ignatius Filip I Arqous (1866–1874)
- Ignatius Georg V Chelhot (1874–1891)
- Ignatius Behnam II Benni (1893–1897)
- Ignatius Efraim II Rahmani (1898–1929)
- Ignatius Gabriel I Tappouni (1929–1968)
- Ignatius Antonius II Hayek (1968–1998)
- Ignatius Moses I Daoud (1998–2001)
- Ignatius Peter VIII Abdel-Ahad (2001–2008)
- Ignatius Josef III Younan (2009–)
| «Store» patriarkater | Alexandria (koptisk) • Antiokia (maronittisk) • Antiokia (melkittisk) • Antiokia (syrisk) • Babylon (kaldeisk) • Kilikia (armensk) • Roma (latinsk) | _Interwoven_with_gold.svg) |
|---|---|---|
| «Små» og titulære patriarkater | ||
| Historiske patriarkater | Alexandria • Antiokia • Aquileia • Grado • Karthago • Konstantinopel (alle latinske) | |